søndag 1. mars 2015

Vinterferie på Trysil del 2

DAG 2
 
Minstemann havnet i senga vår, og vi lå trangt og godt helt til gubben stod opp. Jeg og minstemann sov videre - plutselig våknet han med et skrekkslagent "Mamma!" - "ja, jeg er her ingen fare" - så sov vi litt til. Kosemose, stå opp, spise - Gubben tok en Ibux og jeg redde opp en av sengene på hemsen til ham til natten etter! Denne dagen snedde og blåste det som bare det. Gubben og eldstemann dro av sted til eldstemanns første alpintime, da var klokka litt over 8.30. Timen skulle begynne 9.30 (trodde vi). De to minste spilte, jeg hvilte på sofaen, vi spiste litt sjokolade, jeg leste litt og spilte Norgesspillet med gutta. De lekte litt med biler, men for det meste spilte de. Ikke noe vær å ta dem ut i, dette.
 
Jeg skrelte poteter og gulrøtter og la dem i vann i gryter - greit med alt som er gjort, siden jeg tenkte meg ut på skitur alene når de to kom tilbake. Tok på meg linser også. Så fikk jeg vite at gubbe og eldstemann spiste der de var og at eldstemann sin time ikke begynte før 11.15! Så da varmet jeg meg litt middagsrester til lunsj. I 13-tiden kom de tilbake. Jeg tapet ankelen min - fordi jeg fremdeles ikke er 100% bra etter at jeg forstuet den for over ett år siden. Men det var så vondt at jeg bare tok av tapen med en gang!
 
Kledte meg med 3 lag ull oppe, 2 stillongser og hipster + lange strømper, tok KvikkLunsj, kart og mobil i lommene og så gikk jeg av gårde på skitur for meg selv. Jeg gikk der vi hadde gått dagen før, og videre. Det var nå vindstille innimellom trærne, og det var veldig fint og fredelig å gå innover.
 
Dette bildet tok jeg med mobilen underveis, og la senere ut på Instagram.
 
Hadde kledt meg veldig godt - det var nesten så jeg svettet oppover bakkene. Været var mye bedre nå - jeg stoppet i bakken og ventet til noen bak meg kom forbi, og spurte om de var kjent og viste dem kartet. Det var et tysk par - mannen kunne litt norsk og fortalte med slim under haka at vi var på den veien jeg trodde vi var på. Jeg fortsatte å gå - det gikk oppover og oppover, og det begynte å bli mer snøføyk igjen. Jeg stoppet og vurderte om jeg skulle gå videre eller om jeg skulle snu. Da det var 1) snøføyk og jeg var ukjent i området, 2) jeg ikke var helt bra i lungene og 3)at det så ut til å bli ENDA brattere, bestemte jeg meg for å snu.
 
Jeg spiste KvikkLunsjen min først. Så lurte jeg på hvordan det skulle gå nedover bakkene. Visste at det kom en litt bratt kneik først, der jeg hadde gått fiskebein oppover. Det gikk selvfølgelig ikke bra - og jeg datt. Dvs. satte meg. Men så var det å komme seg opp igjen - det er jo faktisk det verste! Man ligger jo der som en strandet hval. Jeg fikk endelig kommet meg opp, og de som var på vei oppover mot meg smilte bredt: "Litt lettere oppover enn nedover?" "Ja", sa jeg. "Det er best å holde seg i midten og ploge" sa de (Dvs der det ikke er oppkjørt spor). Jeg smilte og nikket, men hadde absolutt ingen planer om noe annet enn å stå i sporene. Men - ooooo alt for stor fart, og jeg måtte sette meg igjen.
 
Litt lettere å komme opp denne gang, og da stod jeg i "midten" og kunne likså godt prøve å ploge. 20 år siden sist. Jeg ploget som bare det - bakken virket da ikke SÅ bratt da jeg gikk oppover! Ploget mest med venstre fot, men etter hvert følte jeg at jeg hadde kontrollen og det gikk bra å ploge seg nedover, selv om det var veldig "spennende" også. De som kom oppover mot meg lurte nok på hvem som ploget seg nedover i skilpaddefart, men det var jo en øvelse, og det var viktig for meg å føle at jeg hadde en viss kontroll.
 Badstuen vår så nesten slik ut
 
Var veldig fornøyd da jeg kom tilbake til hytta - det ble badstue, og middagslaging. Denne dagen hadde vi fiskeboller med gele til dessert! Eldstemann fikk så vondt i den ene foten at han bare gråt en stund - gubben trodde det var pga slalåmen tidligere, og vi ga ham smertestillende. Han sa at det hadde gått ganske bra på alpin-timen, men hadde falt "en gassilion ganger" i skiheisen. Men det hadde vært 3-4 ganger, sa han senere. Mulig han blir langrennsfolk som sine foreldre, men det er jo mulig at han vil prøve igjen også. Gubben hadde også leid utstyr og rent i trekket noen ganger, og kan tenke seg det igjen.
 
Så ble det kveldsmattid og legging - de sovnet veldig raskt alle tre. Gubben og jeg tok oss litt rødvin og KvikkLunsj!
 
Fortsettelse følger