søndag 18. januar 2015

Visste dere dette om meg?

 
Etter to "historiske fakta" innlegg - om noe jeg syns er veldig interessant selv!- kommer det nå et reinspikka ego-innlegg om meg selv!
 
Her er 10 fakta om meg - kanskje det er noe av dette du ikke visste?
 
 1. Jeg er født i denne bygningen:
 
Gamle Stavanger sykehus.
 
2. Bor på dette stedet:
Langhus i Ski kommune
 
3. Har studert både på Høgskolen i Oslo, Høgskolen i Hedmark og Universitetet i Oslo
Høgskolen i Hedmark, Rena
 
4. Min favoritt-trening er yoga
 
5. Er født i stjernetegnet Fisken, men siden jeg ikke tror på astrologi pleier jeg å si at jeg er en...
 
...hvis noen spør
 
 
6. i 11 år tok jeg..
 
7. Elsker frukt og bær, men akkurat disse brekker jeg meg av:
 
8. Størstedelen av oppveksten min fant sted i denne byen:


Sandnes
 
9. Har en fortid som eier av en
 
og 10. sist men ikke minst (men dette vet jo alle)
er mamma til de tre søteste guttene i verden:
Bildet er over ett år gammelt. Må snart få tatt et nytt av dem alle tre, noe som ikke er så enkelt!
 
Nyt søndagen og ha en fin uke!
 
 
 

fredag 16. januar 2015

Hvorfor skiftet vi kalender i år 1700?



Julius Cæsar (102-44 f-Kr). 
 
Julius Cæsar introduserte i år 45 f.Kr en kalender etter Egyptisk mønster, hvor året hadde 365 dager og var delt opp i 12 måneder. Året ble kalt for "forvirringens år",og det var ikke så rart, for året ble forlenget med 90 dager for å få solåret til å stemme over ens med kalenderåret. Forvirringen skulle vise seg ikke å bli mindre med årene - snarere tvert om. Et solår viste seg ikke å være akkurat 365 dager, så i år 8 e.Kr ble kalenderen korrigert igjen. Nå for å omfatte et skuddår med 366 dager hvert 4. år. Virker det kjent? Men det skulle vise seg at denne kalenderen heller ikke holdt mål ved bruk over lengre tid.

I 325 e.Kr var det et stort kirkemøte i Nicæa, hvor man besluttet å lage en ny kalender. I året 527 e.Kr kom det enda et forslag til korrigering, da Dionysus Exiguous foreslo å starte kalenderen med å telle fra året da Jesus ble født.
Dionysus Exiguous

Den Gregorianske kalender
For å unngå en stadig økende feil mellom datoen for jevndøgn og det faktiske jevndøgnstidspunkt, proklamerte pave Gregorius XIII i 1582 at dagen etter 4. oktober i 1582 skulle være den 15. oktober. På denne måte ville jevndøgnstidspunktet komme tilbake til den 21 Mars igjen. Videre måtte regelen for skuddår forandres noe. Denne hadde opprinnelig sagt at alle år som var delelig med 4 skulle være skuddår. Nå ble det også innført at året ved hvert århundreskifte skulle være skuddår dersom det var delelig med 400. Altså f.eks. år 1600, 2000, 2400 osv. I tillegg bestemte han at den første dagen i året skulle være 1. januar.
 Pave Gregor XIII
I den Gregorianske kalender blir derfor gjennomsnittsåret 365,24250 dager. Sammenliknet med det "egentlige" gjennomsnittsår, vil dette gi en feilmargin på en dag i løpet av 3571 år. Dette skaper i hvert fall ingen problemer i vår tid.
   
Norge skiftet fra Juliansk til Gregoriansk kalender i år 1700. Dette foregikk på den måten at vi avsluttet februar måned med den 18. Neste dag ble den 1. mars. Jeg har av og til tenkt på om det ble født tvillinger på hver sin side av midnatt akkurat på dette tidspunktet dette året. De hadde jo ikke fått samme bursdag uansett, men tenk å ha 10 (av og til 11) dager mellom dem da!

Denne interessante informasjonen har jeg funnet på http://www.maritimt.net/arkforsk/kalender.htm

God helg!

lørdag 10. januar 2015

Norske juletradisjoner - mer seiglivede enn fryktet!

Hei, og fortsatt god jul!
Ja, for dere har vel skjønt at jeg synes at vi skal feire julen helt til 20. dag?
Ikke helt da. Pynten og treet ble ryddet bort i dag, det pleier jeg å gjøre helgen mellom 13. dag og 20. dag, fordi det passer best å gjøre det en helg, syns jeg. 
 

 
Jeg hadde egentlig tenkt at dette blogginnlegget skulle være et hjertesukk over "den nye tid" hvor julefeiringen begynner i november og nesten avsluttes før nyttårsaften (av enkelte). Men, ha med at det eneste som er konstant er endring. At alle tradisjoner endres, noen forsvinner, andre kommer bla bla. Om at jeg reagerer med en også for meg selv litt uforståelig tristhet på alle facebook-meldinger om at "julen ryddes ut" 1. nyttårsdag. Noe om viktighet av tradisjoner, som igjen har noe med kultur å gjøre.

MEN

så blir dette innlegget litt annerledes enn det jeg hadde tenkt! Fordi jeg på tirsdag leste en artikkel i VG om en interiørspesialist som sa at han ble provosert over at folk lot julepynten stå for lenge!
Jeg siterer: 

Nyttår. Hør på ordet. Det er et nytt år. Da er det nye muligheter og julepynten skal ut ved nyttår. Altså senest 1. januar. Hvis man ikke gjør det tenker jeg at man faktisk er lat, og at man ikke gidder ta seg bryet med å ta bort pynten, sier interiøreksperten til VG.

Dette resulterte i 441 kommentarer!

Kommentarene var veldig like (kanskje et par som var enige).
Jeg siterer tre av dem her (dette gikk igjen mange ganger):

Det er absolutt ikke siste dag for julepynten. Her har vi den oppe til 20.dagjul. Eldgammel norsk tradisjon. La mannen bli så irritert og provosert som jeg ønsker. Jeg pynter til jul lille julaften, har jula så lenge jeg kan og følger de gamle norske tradisjonene, da skal ikke en besserwisser komme å fortelle meg hvordan og hva jeg skal gjøre i mitt hus.
Er enig med den såkalte "eksperten" at julen varer ca 3 uker, nemlig fra julaften kl 17 til 20.dag jul. Det han og store deler av handelsstanden totalt misforstår er de 4 ukene i ventetiden da det er advent - og da er fargen lilla. Vedkommende burde heller prøve å ta til seg julebudskapet, og ikke la seg provosere unødig :-)
 
At noen velger å ha julepynten et stykke ut i januar i sine private hjem er en ting, en helt annen ting som virkelig er grunn til å føle seg provosert er alt det kommersielle i forkanten av jula som starter tidligere og tidligere i butikkene hvert år. Snart har du juleting i butikkene ved skolestart i august! :) Da kan man snakke om å bli provosert når det i det offentlige rom begynner såpass tidlig og folk kjenner kjøpepresset i 4 måneder før julaften.

Dette forteller meg at
-jeg er ikke alene om å sette pris på tradisjoner og historie
-jeg er ikke alene om å bli forbløffet over enkeltes historieløshet
-flere kommenterte også gleden over å ha litt ekstra lys i en mørk tid

Og det forteller meg at jeg ikke bør dra slutninger om samfunnstendenser basert på mine facebook bekjente!

Norske juletradisjoner lever i beste velgående, blir tatt vare på, etterfulgt, satt pris på og elsket. 
 
Jeg ser helt klart gleden ved å ta bort julepynten og starte på 0 i et nytt år. Jeg har selv ryddet vekk alt julepynt 1. nyttårsdag til min mors store overraskelse (jeg må ha vært rundt 18 år). Men da hadde jeg enda ikke satt meg inn i historien. Av og til må man få vite HVORFOR vi har de tradisjonene vi har. Og det kommer jeg til i neste blogginnlegg!

Ha en fortsatt god helg - regner med at det var flere enn oss som ble glade for snøen i dag!

 

søndag 4. januar 2015

Juletrefest før og nå.

 
I dag var det barnehagens årlige juletrefest. Vi har deltatt hvert år siden mellomstmann begynte i denne barnehagen. Minstemann er full av vannkopper og kunne derfor ikke bli med, så det ble de to største jeg tok med meg.
 
Juletrefesten holdes på Langhuset, og arrangeres for å få inn penger til barnehagen. Forståelig nok. Det er inngang 25 kr pr person, pølsesalg 20 kr og loddsalg 5 kr pr lodd. Økonomisk forståelig. Barna springer frem og tilbake og herjer, det er spising, så er det to sanger rundt juletreet med ufullstendige ringer, så kommer nissen og deler ut godteposer og så er det loddtrekning. Ferdig. Og tankene mine går til min barndoms juletrefester.....

Det var en gang..... Faren min jobbet i Aftenbladet som typograf, derfor var jeg på to juletrefester hvert år, Stavanger Aftenblads juletrefest og Typografenes juletrefest. Fra jeg ikke kan huske og til jeg var 11 år gammel. Jeg er ganske sikker på at både mat og entre var gratis, og ved ankomst fikk vi et stort kremmerhus med godterier og en STOR kakemann. Så var det alltid underholdning - en klovn (Per Inge Torkelsen eller Melvin) og/eller en gruppe fra Rogaland barneteater som fremførte en sekvens fra et aktuelt teaterstykke, f.eks Pippi Langstrømpe. Gang rundt juletreet i mange fullstendige og tilpassede ringer hvor alle visste at annenhver ring skulle bevege seg motsatt vei. Og så kom julenissen, ikke med godtepose, men med en ordentlig gave. Alderstilpasset. Det kunne være et spill, en hodelykt, eller som en gang - det må være den fineste juletrefestgaven som er gitt noen gang - et barnebestikk!
 
Her er det. Det har vært flittig brukt både av meg selv og mine tre barn.
 
Jeg skjønner jo at det hadde vært helt økonomisk umulig for vår barnehage å arrangert noe tilsvarende. Men det hadde ikke kostet noe om man hadde hatt litt strammere regi på alt, spesielt juletregangen. Jeg sitter i brukerrådet på tredje året nå og har skydd juletrekomiteen som en hund, men nå lurer jeg på om jeg ikke skulle engasjert meg litt likevel... 

Jeg snakket med en russisk mor som hadde tilsvarende minner som meg fra sin barndoms juletrefester i Russland. Eneste forskjell var at også barna selv bidro til underholdningen med sang etc.
 Det er vel noe med at det lønnet seg å ha en fagorganisert far i en trygg avisjobb på 70-80 tallet.
 
Vi vant en handlekurv, og eldstemann gjorde en imponerende jobb som "vinneroppleser" under loddtrekningen! Han trives virkelig når han får gjøre slike ting!
 
Så går tankene videre til en dame i 80-årene - en av disse "reservebesteforeldre"-naboene våre i min barndom som jeg har skrevet om tidligere. Jeg lekte mye med barnebarnet hennes når hun var på besøk der. Vi sender fremdeles julekort til hverandre. Hun har de siste årene skrevet erindringer fra sin barndoms jul i julebrevene sine - og det har vært fantastisk lesning spør du meg. I et av disse julebrevene (fra 2012) skriver hun om nettopp en juletrefest. Jeg kan tenke meg at den har funnet sted omkring 1935-1940.
 
Jeg siterer:
"Så let me opp døra til festsalen, og ljos og varme strøymer mot oss. På benken rett innafor set ein mann med ei diger skål i fanget, og oppi skåla er det snart fullt av blanke penger - det kosta 25 øre å koma inn. (....) Og så går dørene opp til "vetlesalen" og der står det store juletreet som rekk mest i taket, og han Per står på ein krakk og kveiker ljosa.(...) og så tek dei kvarandre i hendene, små og store, gutar og jenter, unge og eldre, menn og koner, og det vert mange ringar kring treet. (...) Og no trur eg heile bygda er med kring treet, og alle syng! Og her eg set no, lurer eg på om me takka dei som laga denne festen til oss. (...) Eg veit at eg er for seint ute, men vil i alle fall seia at den gode varme og trygge kjensla som eg hadde denne kvelden vil eg alltid vera takksam for! 

 
Jeg blir faktisk veldig rørt av å lese dette - noen mener at juletrefester er på vei ut, og det er jo ikke så rart siden mange har det ekstremt travelt med å få vekk julepynten allerede 1. nyttårsdag. Mer om dette i neste blogginnlegg. Men vi ser at gode minner fra juletrefester er både 70 og 30 år gamle, og noen timer gamle. For gutta mine hadde det helt topp! De har jo ingen eldre minner å sammenligne med. Jeg håper at tradisjonen holder seg - tror nok at både barnehagen og kirken kommer til å fortsette med juletrefest (selv om de krasjer som regel på samme dag), men om de skulle forsvinne tror jeg jeg får arrangere en selv! Men kanskje foreløpig bare melde meg til den til nå fryktede juletrefestkomiteen. NOEN må prøve å få litt skikk på de juletreringene.....