fredag 26. februar 2016

Min skivinter

Jeg fikk jo helt dilla på å gå på tur i fjor høst, og da skiføret kom hit etter jul var det naturlig å fortsette turgåingen på ski. Jeg har aldri gått på ski i nærområdet mitt før, så her var det bratt læringskurve. 

 Jeg byttet ut den vanlige mandagstreningen min kl 21 (Pilates) med ski. Første tur gikk til løypa som begynner ved foten av Bøleråsen og går innover til Sterkerud. Jeg gikk ikke så langt da. Jeg gikk bare ca 20-25 minutter før jeg snudde. Løypa var ganske kupert, og da var snøforholdene sånn at jeg heller brukte gangstien som ligger rett ved siden av da jeg skulle ploge meg nedover, for den var ikke like bratt som skiløypa. 

 Neste skitur var en lørdag formiddag og startet fra der Easy 24 lå før (Der det snart kommer en Joker istedet) inn til Stallerudhytta. Den løypa var fantastisk og flat, som jeg liker (jeg er jo fremdeles i en øvelsesfase. Da jeg gikk på ski ifjor var det 20 år siden sist). Det tok meg kun 15 minutter å gå til Stallerud, så jeg gikk litt videre, først til en bakke jeg ikke turde renne ned, så jeg gikk heller litt til høyre (mot Siggerud lærte jeg senere) helt til jeg kom til en oppoverbakke, der snudde jeg, tok bildet over, og dro hjem igjen. 

 Denne løypa tok jeg tre ganger til. To av gangene var mandagskvelder (treningsturer med hodelykt), hvor jeg sprintet av gårde fordi jeg ble så redd for å treffe elg! Begge ganger var jeg helt ved Stallerudhytta før jeg traff andre folk i sporet. På bildet er turen over, og jeg er lettet over å ikke ha truffet elg og glad fordi jeg skal hjem til badstua!

Og en av gangene var sammen med eldstemann. Han hadde fått nye skistøvler, men det var mye motstand, og jeg måtte overtale (=tvinge) ham til å bli med. "Du må jo prøve de nye skiskoene dine!". Men etter turen takket han meg! "Takk mamma, dette trengte jeg!" Som bildet avslører datt han noen ganger - alt er en øvelse, også flate løyper! Men sammen med ham turde jeg å renne (ploge) nedover den bakken jeg ikke hadde turd første gang jeg gikk der, og var så stolt over meg selv! "Dette var jo ikke noen bratt bakke, mamma!"

 Den sjette turen min var løypa som går fra området ved Langhus skole til Ski. Jeg gikk ikke helt til Ski, og var ikke så fornøyd med løypa heller. Noen av bakkene passet best for kulekjørere! Da tok jeg av meg skiene og gikk ned! Men akkurat dette området ved gården var jo fint, og jeg fikk meg jo en tur!

En liten tur til fikk jeg før snøen forsvant, det var den lille runden på Greverud golfbane der eldstemann hadde akedag med klassen sin. Men den syntes jeg også var alt for kupert. 

Så var det å leve i håpet, bli glad for hvert snøfall og lei hver gang det smeltet, ble til slaps eller som nå, bare is! Fikk "skiabstinens" og besluttet å ta meg en feriedag torsdag i vinterferien, og reise til snøen! Arbeidet med å google frem passende skiløyper til meg selv startet. Til slutt stod valget mellom en løype ved Frognerseteren eller en på Lygna. 

 Men da jeg nevnte dette for en kollega (hun er egentlig pensjonert, men vi har leid henne inn igjen for en periode) sa hun "der hvor jeg bor er det fine forhold! Og er det ikke veldig langt til Lygna?" Og så tipset hun meg om en familievennlig løype i Krokskogen (start ved Bykrysset i Lommedalen). Jeg fikk feriedagen innvilget og onsdag ettermiddag sjekket jeg forholdene på mobilappen "Preppestatus" som jeg selvfølgelig har installert! Da så jeg at Krokskogenløypa (By-Greinehytta) var nypreparert, og bestemte meg for å prøve denne. 

 Parkerte på parkeringsplassen - noe som kostet 25 kroner cash- og gikk helt opp til en bom, der det beste startstedet for løypa er. Det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, men......måtte avlegge et lite besøk bar et skur som lå litt før løypa begynte. Der hadde andre vært i samme ærend, så jeg. Løypa følger elven Lomma hele tiden, og det var utrolig vakkert i skogen. Og se så heldig jeg var med været! Litt isete enkelte steder, men stort sett bra føre. Nedoverbakkene var ikke verre enn at jeg overlevde (datt ikke, men var litt redd), og bremset litt med skistavene når ingen så meg!

 Det var ordentlig fint og idyllisk, og den gode skifølelsen var der. Etter ca en time (nesten 5 km) var jeg inne ved Greinehytta. Først opp en bratt bakke med ski (traktorspor, klarte ikke å gå fiskebein der med mine smørefrie), den neste bakken opp til hytta tok jeg av meg skiene og gikk opp. 

 Jeg fant en fantastisk solvegg ved et uthus (som viste seg å være den gamle Greinehytta) å ha pause i, med brødskiver, kakao og Kvikklunsj. Satt der en time faktisk! Holdt nesten på å sovne. Jeg var varm og svett da jeg begynte på pausen, men etter hvert var jeg glad for at jeg hadde vinterjakken min med i sekken - blir fort kaldt når man sitter stille. 
Tilbaketuren gikk veldig fint, og siden sporene nå gikk enda nærmere elva, fikk jeg virkelig beundret den  - fint med sånne vinterelver! Jeg kom forbi noen mennesker som sto og stirret oppover en åsside, så da måtte jeg jo stoppe og se hva de så på - OJ, DER VAR ELGEN JA - to stykker av dem til og med! De var heldigvis flere hundre meter unna. "Nå er jeg litt glad for at det er flere mennesker her" sa jeg, og det eldre ekteparet som sto ved siden av meg sa at det hadde vært en som ble angrepet av elg, men han hadde vært altfor nær. Og samme kveld ser vi nyheter om et annet elgangrep! Men elgen vil jo treffe på oss like lite som vi vil treffe på den! Men en fin naturopplevelse var det jo, selv om jeg ikke tok meg tid til å ta bilde. Spørs om det hadde blitt noe særlig bra heller. 

Jeg var så fornøyd med dagen! Eneste minuset var at GPSen (som hadde ledet meg via Røa TIL løypa), bestemte seg for å lede meg langs Oslofjorden hjemover igjen, og da gjorde jeg feilen (dessverre ikke første gang) å havne innpå Mosseveien, hvor det var kø. Men bortsett fra det: En fantastisk skidag! Nå er det bare å håpe på mer snø i mars, men uansett skal jeg få til en dagstur til i påsken! Gjerne til samme sted! På mandag skal jeg virkelig takke kolleagen min for tipset!

mandag 1. februar 2016

På interrail i år 2000 - del 2


Fra Hydra reiste jeg hele veien tilbake til Brindisi, Italia igjen, og toget deretter til Roma. Og da var det skjærtorsdag! Å ankomme Roma på skjærtorsdag uten å ha bestilt hotellrom ble en utfordring, men fant etter tre timers streving et hotell som het Adriatic som lå rett ved Peterskirken, og fikk et rom til 100000 L, men da orket jeg ikke mer og måtte gi opp å finne noe billigere. 

 På Langfredag var jeg først og så meg om i Peterskirken, senere på dagen var jeg på langfredagsmesse der. Utdrag fra reisedagboken: "Jeg havnet ganske langt fremme og nærme midtgangen faktisk, omkranset av turister, pilegrimer og mange nonner!(...) Det var også en opplevelse å se paven. (...) Hele messen var vakker - jeg skjønte ikke mye, men "hele" langfredagsteksten dukket opp i hodet mitt da de messet denne på latin. Vakker korsang - og spesielt vakkert ekko var det i kirken faktisk! En opplevelse. Jeg vandret litt rundt og kjøpte is etterpå. Godt og varmt i Roma i dag"

 Påskeaften var det besøk i Vatikanmuseet. Utdrag fra reisedagboken: "Jeg var mest interessert i å se det Sixtinske kapell, og fulgte derfor skiltene mot dette. Men jeg skjønte raskt at vi på denne måten ble "lurt" igjennom hele museet. Mye gikk jeg fort forbi, for jeg så mye av det samme i Hellas og i går - hvertfall føltes det sånn. Men jeg stoppet ved det jeg syntes var mest interessant. Men noen steder måtte jeg bare stanse og ta meg god tid, ofte med bakoverbøyd hode og åpen munn! Det er nemlig ikke bare i kapellet at det er helt utrolige takmalerier"

 Jeg hadde Credo-satsen fra Messe for to kor av Martin i hodet hele denne turen, så derfor måtte jeg bare ta dette detaljbildet.
 1. påskedag reiste jeg videre til Firenze. Der var hele byen smekkfull, og i en kjempelang kø på turistbyrået kom jeg i snakk med en fransk-kanadisk jente som også reiste alene. Vi ble enige om å dele et rom. Det billigste vi fikk tak i var et trestjernes dobbeltrom til 240000L ! Altså 120000 for hver av oss. Dyrt, men det var eneste mulighet. Etter å ha sjekket inn gikk vi ut for å finne et billigere sted til neste natt. Til slutt fant vi et dobbeltrom til 120 000 L. 

Men neste dag traff vi på en av de andre jentene som også hadde stått i den lange køen dagen før. Det endte opp med at vi delte et firemannsrom med henne og venninnen. Det ble 50 000 på hver av oss!

 Jeg og den fransk-kanadiske tilbrakte dagen sammen og besøkte den store domen. Utdrag fra reisedagboken: "Domen var stor og mektig, men mørk og dyster. Det som var fantastisk her var den store kuppelen, full av malerier - rettere sagt et stort maleri som skulle forestille dommedag. Bakerst i kirken var det et ur som gikk baklengs. Etterpå stod vi 2,5 evigheter i kø for å komme opp i kuppelen og få utsikt over byen. Der stod vi i styrtende regnvær, som heldigvis gav seg etterhvert. Det var ikke bare vi som var så galne - køen var lang som et vondt år. 463 trappetrinn ble tilbakelagt. Dette er ikke et sted for dem som har klaustrofobi. På en avsats kunne vi gå inn i kuppelen og betrakte maleriet mer på nært hold. Detaljene var fantastiske".
 Neste dag reiste jeg videre til Annecy - via Milano (øverst) hvor jeg måtte vente på tog, og Aix-les-Bains.
 Utdrag: "Så jeg brukte tiden til å bese kirkene, jeg gikk den idylliske Quai de L'Ile til kirken St. Francois. Da jeg kom inn var det ingen andre der, og gregorianske-lignende musikk ble spillet i høyttalerne. Setemningsfullt! Jeg gikk andektig og så meg om, spesielt hadde kirken en svært flott altertavle. Rett ved siden lå kirken St.Maurice, den var større, men mer dyster. Etter på gikk jeg bort til Cathedrale St Pierre og etter  ha sett i den gikk jeg Quai Mme de Warens til Notre Dame kirken. Her var virkelig den store Mariadyrkelsen. Stor og flott takkuppel var der i allefall". 
(...)
"jeg gikk videre til Quai Bayreuth, og vurderte sterkt om jeg skulle være med på båt-sightseeing på innsjøen kl 16.00. Etter å ha bestemt meg for ikke å gjøre det to ganger, bråombestemte jeg meg, og ble med likevel. Det var en fin tur med flotte fjell og pene bygninger"

 Neste natt ble tilbrakt i Besancon, og natten etter det i Nancy. Utdrag: "En stund etter gikk jeg på "matjakt". Jeg fant en grei plass på den eventyrlige rådhusplassen, og hadde en 3-retters til 105 F. Alt for mett vraltet jeg litt rundt forbi - jeg hadde ikke fått tak i noe kart (ekstra skjerping!), men alt gikk bra. Jeg fant ut at det var et svært tivoli rett i nærheten av hotellet mitt, så jeg vandret rundt der lenge og myste. Ble svmmel av bare å SE på de mest forferdelige karusellene"

De neste nettene ble tilbrakt i S Hertogenbosh i Nederland (her kom jeg intetanende til Nederland på selveste Queensday - kan sammenlignes med å komme til Norge på 17. mai uten å ane at det er nasjonaldagen) og Leer i Tyskland. Så var ringen sluttet - 1. mai var jeg atter i København og tok nattoget hjem til Oslo. 

Utdrag: "Det er forskjell på å reise nordover og sørover i Europa. Jeg tror jeg var kommet til Brindisi før noen gadd å bry seg med passet mitt. Men på vei nordover fra Italia måtte jeg vise passet for hvert nytt land, og natten til Oslo tok kaka. 3 ganger ble vi vekket  av kontrollører; først var det svensk "tull" m/hund, så var det svensk passkontroll og klokken 6 om morgenen kom norsk tollkontroll! Og stilte mange helt unødvendige  spørsmål!!"

(...)

"Jeg nekter nesten å tro at jeg faktisk har gjort dette. Men jeg er kjempeglad for at jeg gjorde det. Og alt gikk bra! Ingenting å være redd for i det hele tatt. I Oslo var alt som før. T-banen gikk sin vante gang, stemmer pratet norsk i høyttalerne og folk satt morgentrøtte på vei til jobb. Akkurat som ingenting! Ingen visste at jeg hadde vært en måned Europa rundt! Jeg trenger nok fremdeles tid på å fordøye inntrykk. Jeg har lært mye om Europa, og de forskjellige "folkene", blitt "kjent" i en del viktige byer. Jeg har også lært mye om meg selv."