Håheller, Suleskarveien, fredag.
Mandag.
Hagestatus, mens mellomstmann ble vist vanning. Det kommer squash til venstre, men det ser ut som gulrøttene bare forsvinner, på tross av teltet.
Beklager, bønner! Jeg har ikke noe høyere å tilby dere!
Alle gresskarplanter vokser og trives. Antydning til gresskar på den største, selv om den har flest hannblomster.
Agurkene vokser.
Tomatene vokser og trives, men det har ikke kommet blomster på dem. Tror ikke det gjør det heller.
Tirsdag morgen.
Minstemann og jeg er fremme i Sandnes etter en natt på nattoget, og tar frokosten på Espresso House.
Ellers rolig dag hos mormor, jeg og mormor var på Plantasjen og kjøpte kunstige planter til balkongen, senere handlet jeg. Ellers bare avslapning og spise for mange bamsemums.
Onsdag.
Minstemann har snudd døgnet på hodet, men da han endelig sto opp under løfte om McDonald’s til sen brunsj, kom vi oss ut, dro først til McDonald’s, deretter til Sandvedparken for å gå akkurat en kilometer.
Det gikk bra!
Etterpå handling, rydde i kjøkkenskap, tømme store krukker på altanen for gammel jord, kaste den, og mye annet.
Torsdag.
Prøvde å få minstemann opp tidligere i dag, uten særlig hell. Men han ville spise hjemme og ikke ute denne dagen. Omsider kom vi oss til Vagleskogen, der dagens lengde var 1,5 kilometer.
Det går veldig bra med foten hans nå, han kjenner ikke noe vondt, og går uten å halte.
Etterpå ble det mer handling, og innkjøp av håndklær og enda flere kunstige planter til mormor.
Det begynner å ta av med kunstige planter her nå. Greit for mormor å slippe vanning!
Jeg laget middag denne dagen - de to andre dagene hadde jeg bare tredoblet bestillingen av mormors sedvanlige middagslevering.
Fredag.
Vi lånte mormors bil og startet hjemover. Kjørte om Vikeså og oppover til Gloppedalsura.
Jeg tenkte at dette måtte være et interessant sted for min steingale minstemann.
Han måtte bare … 🫣
Fra andre siden av veien.
Gloppedalsura er Nord-Europas største steinrøys, og ble skapt for over 10 000 år siden da isbreene smeltet og utløste et gigantisk skred.
Området var i april 1940 åsted for harde kamper mellom norske og tyske styrker.
Det er også en Via Ferrata her, en løype man kan gå med tau og sikkerhetsutstyr.
Byrkjedalstunet er bare fire minutter unna, og vi kjørte dit for en lunsjpause.
Solid brunsj for minstemann!
Jeg trodde jeg også hadde klart å ta bilde av min mat, men det hadde jeg visst ikke. Men jeg hadde rømmegrøt!
Etter det ble det lys-shopping på meg, noe minstemann syns var litt kjedelig.
Kl 14, Suleskarveien. 882 moh.
Vi er klare for å gå den to kilometer lange turen inn til DNT-hytta Håheller.
Jeg håpet at det ville være sauer der, og gjett om ønsket mitt ble oppfylt fra første steg!
Det mest utfordrende området på turen. Bildet tatt etter at vi var kommet oss over. Det gikk greit, men var ikke merket, så vi måtte tenke så det knaket for å finne beste vei over. Det var verre på hjemturen, hvor steinene også var våte.
Det blåste!
Men heldigvis opphold.
Vi ser bakover. Første del av veien er en gammel kjerrevei, og vi ser at det må jo ha gått en bro over en gang.
Fint å gå her!
Flere sauer.
Ja, jeg tok alt for mange bilder.
Ikke rart telefonen gikk tom for batteri morgenen etter. Hadde glemt å ta med powerbank.
Fortsatt gøy å kaste steiner i vann!
Vannet heter Sandvigvatnet.
Siste del av stien var vanlig fjellsti.
Der ser vi Håheller!
Både selve helleren (til venstre) og hytta.
Hytta var liten, men koselig. Det var noen dagsturister der da vi ankom (hytta står ulåst), og noen flere kom en stund senere, men vi to var de eneste som overnattet.
Soverommet.
Det er også en bod og nok et soverom på baksiden av hytta, for de som har med hund. Men i boden er det også ved.
Mange sauer (og sauebæsj!) i området.
Måtte bare gå stille og rolig forbi sauene til utedoen, så flyttet de seg ikke.
Utsikten fra hytta.
Her er vi på vei for å se nærmere på selve helleren.
Dette var jo også en overnattingsplass for reisende når det ikke var noen hytte her. Lurer på hvor tippoldeforeldrene mine overnattet på sin vei fra Uppstad til Øvstebø? Viste selvsagt minstemann disse stedene også når vi kjørte forbi.
Det er hvertfall mange som har risset initialer og årstall her i årenes løp.
Det går jo an å overnatte her nå også, hvis man har lyst å ha en halv meter sauebæsj som underlag.
Utsikten fra helleren.
Utsikt fra vannet. Her var det et stort multeområde!
Fint ved vannet.
Myrull!
Vi satt ute litt ved hytta og så på sauene.
Sola kom fram og jeg måtte finne fram capsen litt.
Det ble Real turmat med laks og pasta til middag. Jeg hadde med varmt vann på termos.
Utsikt fra vinduet.
😍🐑
Utsikt fra utedoen også!
Vi spilte både Uno og kortspillet Idioten. Minstemann la seg tidlig, han hadde jo stått opp så grytidlig (9:30!). Jeg la kabal og spilte yatzi med meg selv. Jeg vant!
Morgenen etter var telefonene våre døde, som sagt, men jeg sto opp, strevde sikkert en time for å få ordentlig fyr i ovnen. Så glad jeg tok med tennbriketter og fyrstikkbriketter! Spiste, hentet den tyngste vedsekken jeg har vært med på, fikk minstemann opp, han spiste, så var det oppvask og gulvvask før vi bega oss på returen i regnvær.
Etter å ha stoppet i Valle i Setesdalen for å spise litt og lade mobiler, ble neste stopp her på Grimdalstunet.
Det var egentlig bare for å gå på do, men vi tok en is mens vi var her. Hadde vært fint å se litt mer på stedet hvis det hadde vært finere vær.
I mens vi holdt på å kjøre opp og ned av fjell i regnvær, var de to eldste på go-cart.
Det var visst veldig gøy!
Minstemann og jeg nådde vår destinasjon denne dagen: Nutheim gjestgiveri en mil nord for Seljord.
Et sted med stil, kunst og særpreg.
Detalj fra hagen.
Fra entreen.
Vi fikk rom nr 4.
Så godt å komme inn og få av våte sokker og sko, og ta seg en dusj!
Da vi ankom hadde jeg sagt ja til middag kl 19, intetanende om hva det innebar. Jeg trodde det skulle være en enkel treretters, men nei da! FEM retter, må vite, og da vi kom ned litt etter kl 19, var vertinnen i gang med et kåseri om stedets historie, det ble markedsføring av stedets utstillinger, lang forklaring rundt menyen og så et dikt til slutt! Sikkert flott, men ikke helt det en er ute etter når en reiser med en 14åring!
Første rett var en veldig god jordskokksuppe.
Neste rett glemte jeg å ta bilde av, men det gjorde ikke noe, for vi likte den ikke uansett (rødbete carpaccio! Men det var en hvit geitost og noe annet oppå som var godt).
Neste rett var en ceviche med ørret og lime.
I stedet for vin hadde jeg «saftmeny», med først en eplemost, så en hylleblomstsaft, og til slutt en eplemost med kirsebær. Alle tre veldig gode og ikke noe sure!
Hovedretten var kjempegod and.
Og sjokolademousse til dessert.
Stakkars minstemann holdt ut å sitte til bords i 2,5 TIMER - det holdt hardt, men jeg tror jo at dette også var en opplevelse for ham. Og en overraskelse for meg! 💸
Jeg så meg om i finstuen før jeg gikk opp til rommet og tok kvelden.
Søndag.
Jeg spiste frokost ved samme bord som vi satt dagen før, og fant solbrillene mine på stolen ved siden av. Gikk og så utstillingen i kjelleren, og gikk så på rommet og leste helt til 11:30, da jeg måtte vekke minstemann.
Vi kjørte for å se Seljord kirke, men den var ikke åpen. Men det var interessant å se på mange av de gamle gravstøttene.
Dårlig skilting, men hvis en skal besøke sjøormtårnet, må en parkere der det står parkering for besøksgård, og derfra er det en kort sti inn.
Utsikt over Seljordvannet.
Samme utsikt fra øverst i tårnet.
Vi kjørte videre langs vannet, via Bø, Notodden, Kongsberg, Drammen, Drøbak og til sist var vi hjemme.
Dette ga bare mersmak for flere turer!
Ha en fin sommeruke!
