Vadsøya 28. oktober.
Dette har vært en veldig innholdsrik uke på mange forskjellige nivåer.
Mandag 27. oktober dro vi alle fem til Vadsø.
Her på flyet til Kirkenes.
Til vår overraskelse sto min svigerinne og samboeren og ventet på oss allerede inne i bagasjehallen!
Her var det lett vinter etter en frostnatt, men det var mildvær hele tiden når vi var der.
Lang biltur til Vadsø. Solnedgang 13:53.
Jeg og barna sjekket inn på hotellet, og så dro vi opp til svigerinnen min hvor gubben skulle bo.
Hunden Kiro likte minstemann best!
Her var vår eldste niese og nevø også, de hadde vært her siden 11. oktober.
Så spiste vi god fårikål!
Dette nye bildet minnet meg om landskapet vi hadde kjørt i denne dagen.
Tirsdag 28. oktober.
Utsikten fra hotellrommet vårt.
Jeg og de to yngste gikk ut på tur. Vi gikk over broen til Vadsøya, og stranden med alle steinene lokket mest!
Her var det mange spennende steiner.
Mellomstmann kastet steiner i sjøen.
Stor gutt på stor stein!
Det ble til at vi plukket søppel også, ikke noe problem å fylle en hel plastpose.
Store bokstaver i sanden.
Minstemann fant store kamsjatka-krabbeklør.
En hare!!
Mellomstmann fant en fugleskalle.
Så gikk vi og så på luftskipmasta, som er 35 meter høy og ble oppført i 1926 for å ta i mot luftskipet Norge som var på vei fra Roma til Alaska. Dette var en del av Roald Amundsens forsøk på å fly over Nordpolen.
Her ligger det også et lite vann, med det fantasiløse navnet «Dammen».
Veldig fint område å gå tur i, dette.
Et Widerøe-fly fløy over hodene våre. Kanskje Tromsfetter er om bord der, sa jeg, og det viste seg senere at jeg hadde rett!
Minstemann på reinsdyret i Vadsø sentrum.
Vi gikk på Opticom og spiste pizza om kvelden. Vi så ikke gubben og de andre hele dagen, de var opptatt med administrasjon og planlegging.
29. oktober. Bisettelse i Vadsø kirke kl 11.
Vi var der kl. 10, som de første.
Jeg synes alltid det er så sterkt å komme inn i kirken og se at kisten står der.
Jeg kjente på at nå er ikke bare bestemor borte, men også demensen hennes, og for meg ble det da bestemor som hun egentlig var som lå i kisten og skulle tas farvel med. Så stunden før de andre kom ble mye mer rørende og emosjonell enn jeg hadde trodd på forhånd.
Seremonien ble veldig fin, og både gubben, eldstemann og vår eldste niese holdt minnetaler. Kisten ble båret ut av de tre samme, samt vår eldste nevø, min svigerinnes samboer og en av gubbens fettere.
Så kjørte bilen bort med kisten - den ble dagen etter sendt med Hurtigruta til Tromsø for kremering.
Så skal urnen settes ned på bestefars grav på Høybråten i Oslo til våren.
Minnesamvær på Frivilligsentralen. Vi var ca 50 personer der. Det var etter hvert flere kaker enn dette, men jeg tok ikke flere bilder. Det var så mye prat og også latter - helt i bestemors ånd.
Om kvelden gikk vi 12 nærmeste inkl Tromsfetter og spiste på Mølla. Jeg hadde lamb curry.
Etterpå dro vi opp til svigerinnen min og spiste kakerester. Samboeren kjørte Tromsfetter til flyplassen, en kusine kom innom. Barna spilte spill og hadde det gøy. Litt etter gikk jeg og mellomstmann tilbake til hotellet, de to andre kom en stund etterpå.
Grytidlig torsdag 30. oktober.
Det ble buss tilbake til Kirkenes. Vår eldste niese og nevø var også med, de skulle ta samme fly som oss.
På flyet. Jeg var helt ferdig, hadde våknet så tidlig hver morgen i flere dager. Så tidlig at det trolig ikke skyldes at vi har stilt klokka til vintertid heller. Jeg fikk helt latterkrampe bare fordi en mann bak oss nøs mange ganger, og det var nesten så gråten tok meg. Fikk heldigvis sove litt på flyet!
Det første vi gjorde da vi kom hjem var å skjære ut gresskar!
Dette er GraceKras! 😂 (humoren min for tiden altså…🙄)
Mellomstmann i gang med skjære ut sitt gresskar.
Det fikk navnet Big Fat Billy.
Minstemann får hjelp av storebror med sitt gresskar. Det var fint å se hvordan de samarbeidet om dette.
Resultatet ble dette flotte huset som heter Giganti.
(Det er nok det største gresskaret vi har hatt noen gang.)
Tegnet også ansikt på noen klementiner. Vi kan jo tilby litt sunt godteri også!
Fredag 31. oktober.
Dette henger i lokalene på jobb, og det passet godt til situasjonen vi har på jobb for tiden.
Dataforeningen er nok en gang i en nedbemanningsprosess.
Prosecco og halloweenmuffin på fellesmøte. Det ble avskjed med tre kollegaer! 😭Den ene som sluttet i dag var ingen overraskelse, det har vært langtidsplanlagt siden før jeg begynte, men de to andre hadde valgt sluttpakke gitt situasjonen. Og det fikk jeg vite denne dagen!
Selv er jeg jo ikke fast ansatt, men i engasjement, noe som betyr at også jeg fikk en oppsigelse i dag. Men jeg velger å jobbe ut oppsigelsestiden (dvs ut november - har kun en måned i engasjementskontrakten), har alt for mye viktig å holde på med til at jeg kan slutte nå!
Lunsj på Engebret.
Hva som skjer etter november er det ingen som vet foreløpig. Men både jeg og mine overordnede har håp om at det kanskje kan ordne seg med en ny type avtale. Jeg vet jo at både de og mange av de frivillige gjerne vil beholde meg. Det er jo ingen ønsket situasjon, dette.
Hjem til Halloweenfeiring!
Fra venstre mellomstmann i nytt kostyme: squid game triangle guard! Så eldstemann som «han slemme» (hva skal man med kostyme når fantasien er i orden!) og til høyre minstemann i Fredag 13. kostymet som mellomstmann brukte i fjor.
De to eldste pyntet ute mens minstemann var hos kameraten og spiste middag.
Vi hadde tomatsuppe (sushi til eldstemann) - blodpudding var ikke å få tak i i år!
Så var det ut og tenne lys i Giganti og de andre lyktene.
Slik så det ut utenfor huset i år.
Mellomstmann hadde laget inngangs-skilt.
Eldstemanns gresskar Gato, som han skar ut tidligere samme dag.
Big fat Billy.
GraceKras!
Gutta hadde som sagt pyntet ute. Jeg hadde nok ikke valgt å «pynte» på denne måten verken i fjor eller i år, men de ser ingen problemer med det, så da lar jeg dem gjøre det.
Jeg satte ut fakler.
Halloween i stua.
Lørdag var en regntung og rolig dag med klesvask, avislesing, matlaging og hekling.
Jeg må ha en rad til på dette slumreteppet før jeg tenker at det er ferdig.
Søndag 2. november.
EEEENDELIG!!
Så lenge skal jeg aldri la det gå igjen før tursesongen starter. Kjente hvordan alt i ryggen knekte seg løs etter bare få meter innover i skogen. Pga alt regnet dagen før valgte jeg å gå grusveien inn til Vangen.
Igletjern like nydelig som alltid.
Ved veikrysset til Skjelbreia gård.
Mye vann etter alt regnet.
Det ble en Vangenbolle.
Det oransje man ser ut vinduet er personer fra Norsk Folkehjelp som gjennomførte en redningsøvelse.
Et bilde av midtre Kjerrmåsatjern på tilbaketuren.
I dag ble det elgkjøttkaker til middag.
Og kald blåbærsuppe til dessert. I krystallglass!
Kvelden ble avsluttet med allehelgensmesse i kirken, hvor jeg tente lys for både bestemor og for min barndoms nabo/reservebestemor som døde i sommer.
Da er november i gang, og vi håper at neste uke blir hakket mindre begivenhetsrik!
Ha en fin uke!
