Oj, det var lenge siden sist blogginnlegg.
Forklaringen på det er at jeg har slitt med forstuet fot, og hatt null motivasjon, lyst og overskudd til å blogge.
Det begynte med en brystbetennelse av alle ting, som gjorde at jeg var hjemme forrige mandag, og gikk og sveivet rundt i feberdøs og klarte å dette i trappa og forstue foten. Så da var det fram med støttebandasje og krykker, som vi jo heldigvis hadde i huset, og hoppe rundt på krykker i en uke. Denne uken har jeg vært på jobb, haltende og med en krykke og "drosjebevilgning" fra jobben. Kjenner jeg er nesten bra igjen nå, men fremdeles litt vond fot - klarer ikke løpe akkurat.
"Fordelen" med å sitte hjemme en uke ute av stand til å foreta seg selv de enkleste ting, er at man får lest mye. Jeg fikk også brodert mye, for ikke snakke om sett masse dritt på TV (forunderlig hvor mye en klarer se av fødsler i do og prøving av brudekjoler før en blir lei) men det var lesingen jeg tenkte jeg skulle skrive om. Jeg har nå nemlig lest ut første bind av den serien jeg fikk overta etter mor, denne:
For å si det med en gang; det viste seg å IKKE være den boken jeg trodde, nemlig en bok som jeg begynte litt på for mange mange år siden, men ikke fullførte, og som i følge min hukommelse begynte inne i et trellehus. Denne boken, Mens nornene spinner av Ragnhild Magerøy, tar utgangspunkt i en av Norgeshistoriens dronninger, Ingerid, som var gift med Harald Gille og mor til Inge Krokrygg.
Handlingen foregår på 1100-tallet, altså et par hundreår etter Hauger sine bøker som jeg og eldstemann nesten er ferdige med nå. Slutten av vikingtiden. En veldig dramatisk bok. En får innblikk i en kultur som er svært forskjellig fra den vi lever i i dag, og det er det som fascinerer meg. Denne dronningen er vel ukjent for de fleste av oss, men ut fra det livet hun levde fortjente hun absolutt å være mer kjent, selv om man ikke kan kalle dette noen biografi akkurat. Det er for lenge siden, men Magerøy har tatt utgangspunkt i de fakta hun har og skrevet det jeg tenker er en relativt troverdig roman. Jeg har googlet for å prøve å finne ut hvor Magerøy hadde de historiske kunnskapene sine fra, men har ikke funnet det ut. Men de er imponerende.
Og hun skriver også med et "gammeldags" språk som det tok litt tid å komme inn i. Hun har tydeligvis gjort seg umak med å bare bruke "tidsriktige" ord og uttrykk - ikke norrønt akkurat men føler nesten at det er det man leser. Siden Ingerid var av "høy byrd" som det heter handler det ikke mye om treller i denne boken, men de dukker opp i bakgrunnen i enkelte setninger. Jeg lurte lenge på hva en "gjeldet træl" var for noe - trodde først det var noen som hadde havnet i gjeldsproblemer og derfor måtte selges som treller, men så viste det seg at å være "gjeldet" betydde å være kastrert!!
Denne boken handler om Ingerids liv som ung, og alt som hendte henne før hun ble gift med Harald Gille, og det var ikke lite. Hun var nemlig først gift med en som het Heinrek Skatelår, og han var en riktig fæl fyr, skulle det vise seg. Likevel fikk hun fem barn i dette ekteskapet. Og så fort de hadde blitt et par år disse barna, sendte faren dem bort "til fostring" hos slektninger. Jeg husker at jeg har lest om dette før i forbindelse med vikingtid, at det var vanlig (hvertfall for de rike) å sende barna bort på "fostring". Hva er greia med denne "fostringen", tenkte jeg. Hvordan var båndet mellom barn og foreldre på denne tiden. De må vel ha hatt morsinstinkter selv for 1000 år siden?
Det kommer vel fram etter hvert at barna kom hjem på besøk av og til, og etter at Ingerid og Heinrek blir separert tar hun barna hjem til seg og prøver å ta igjen det tapte. Helt til slutt i boken kommer det fram at mannen sendte dem bort for at de ikke skulle bli mer glad i moren enn i ham. Det kan nå godt tenkes at mange barn var større når de ble sendt på fostring, og at de kanskje ikke var borte så veldig mange år. Jeg tenker kostskole. Det var er jo også en rikmanns "æressak" ikke sant. Og er ennå, i enkelte kretser.
Men så tenker jeg videre at - hva er det vi gjør da, som sender barna vekk 8 timer hver dag? Er ikke det vår moderne tids "fostring" kanskje, og sende barna bort på barnehage og skole?
Jeg har alltid vært interessert i historie, og er fremdeles "i" vikingtiden. Gjennom denne boken her får man jo innblikk i en tid med veldig mye strid, maktkamp, ekteskap som allianser. Ingerid var bare 14 år da hun ble giftet bort, og vi får være med på trolovings/festeseremonien som fant sted da hun bare var 12. Da går jo tankene til enkelte overgrepssaker i våre dager. Mye å gruble på - jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ta en liten tur i en tidsmaskin og se hvordan ting var i vikingtiden. Vi får jo de inntrykkene vi får gjennom film og bøker, men hverdagen vår er jo ikke som den blir beskrevet i bøker eller filmer fra vår tid, hverdagen er jo som vi opplever den i det daglige (jeg sitter i møter på jobben og observerer måten det blir snakket på, stotring, stamming, avbrytelser, fleiping - vi sitter jo ikke og venter på replikken vår, slik som de gjør i filmer/bøker). Det er det jeg mener med at vi får aldri sett den virkelige hverdagen i vikingtiden, og det er det som gjør det så fascinerende å prøve å forstå denne tiden - for jeg kan bare ikke godta at menneskene var så vesensforskjellige fra slik vi er i dag, selv om mangt og mye, spesielt kulturen var veldig annerledes.
