Historien om påskeharen - fortalt av eldstemann, 9,5 år.

Koselig hjemmepåske for oss i år også. Jeg har tidligere laget så mange innlegg om påskepynten vår, at det blir gammelt nytt å gjøre en gang til. Vi har de samme tingene på de samme plassene!

Så årets påskeinnlegg blir om påskeharen, som vanligvis besøker oss hver 1. påskedag.

Min eldstemann på 9,5 år forteller:

 "Visste dere at påskeharen faktisk var en fugl for veldig veldig lenge siden? Men en dag da Orion - verdens verste jeger; halvt gud, halvt menneske, som dere kjenner ham fra en annen historie - kom til skogen fant han denne fuglen. Fuglen var så veldig redd, fordi at påskeharen var forlenge siden en spesiell fugl som hadde redet sitt på bakken. Derfor trampet Orion i redet og stjal eggene til den såkalte påskeharen. Så gråt fuglen så veldig veldig fryktelig, men så kom det en annen gud som var hjelpernens gud. Hun (* Ostera, mammas anm.) var så flink til å hjelpe dyr og skapninger som var i nød. Så derfor hjalp hun denne fuglen med et ønske. Fuglen ønsket at den skulle være en hare så den kunne løpe omkring vekk fra jegerne, så da gjorde guden det. Men etter en ganske, ganske god stund så var haren, som før var en fugl, lei av å være en hare. Den ville så gjerne legge egg igjen. Så derfor ba haren om at guden skulle komme, og guden hørte hva haren hadde sagt om at den ville legge egg igjen, så derfor hjalp guden med at haren skulle legge egg igjen, bare en gang i året. Og derfor, siden mange egg vanligvis ikke har noe i, så beholdt haren noen egg for seg selv, og delte ut resten til andre. Derfor har vi påskeharen i dag. Husk å lik, kommenter og alt det der."  

 Les også historien her:  http://www.aktivioslo.no/guide/paske/paskeharen-easter-bunny/

Om du likevel skulle ønske å se påskepynten vår, les mine tidligere påskeinnlegg her:
2015: http://elisabethkras.blogspot.no/2015/04/god-paske.html
2014 (med link til 2013): http://elisabethkras.blogspot.no/2014/04/klar-for-paske.html

The big FOUR-O

Jeg har visst nådd en milepæl. Jeg er ikke i 20-30 åra lenger. Jeg har begynt på 40-50åra!
Jeg ble altså 40 år den 4. mars, men hadde ingen 40årskrise. Men litt rart er det jo - har nesten lyst til å fnise litt når jeg sier hvor gammel jeg er, og har begynt å tenke at jeg må oppføre meg voksent. Ikke på en kjedelig måte, men med litt tyngde. Ha mine meningers mot, og la være å si ting som "Unnskyld, men jeg tror kanskje at....". Nei; "Jeg mener at!" Vise at jeg har den selvtilliten jeg burde ha i min alder. 

 Siden dagen min falt på en fredag hadde jeg fri, og benyttet selvsagt tiden til å gå en skitur. Nysnø, men litt for mildt, og det var kladdeføre. En fin tur likevel - jeg gikk min "yndlingsløype" til Stallerudhytta og videre mot Siggerud. Her var det noen bakker - det gikk bra oppover, men pga kladdeføret gikk det ikke bra nedover. PLUTSELIG ble det bare veldig glatt og jeg falt et par ganger. 

 Siden eldstemann skulle være med SFO på bowling ble det bare mellomstmann jeg hentet på skolen kl 13:15, og vi dro til Vinterbro, handlet og koste oss på Burger King. Etter middag dro gubben pluss alle tre gutter til Ski storsenter - alle ville være med å kjøpe gaver til meg, og de hadde på forhånd bestemt seg for hva de skulle kjøpe: Smykker og sjokolade.

 Gubben hadde på forhånd gitt meg gavekort på spa, men han ville jo kjøpe noen blomster til meg også. De var fra alle sammen!

 Eldstemann hadde helt på egen hånd valgt ut dette til meg!

 Mellomstmann sa rett før de dro at kanskje han skulle kjøpe noe annet enn smykker. Og det gjorde han. Både han og pappaen trodde nok at dette var en såpe, men det var jo en eksklusiv håndkrem, og han var SÅ stolt over at han hadde gitt meg en så fin gave.

 

Minstemann ville kjøpe sjokolade til meg, og hva er da mer naturlig at han kjøper den aller beste sjokoladen han vet om?

 På lørdag var det på tide med jenteselskap. Jeg har jo tidligere, på homeparty-blogginnleggene mine, fortalt litt om at jeg prøver å bygge et nettverk her på Langhus, men at det ikke har vært så lett. Jeg iniviterte alle som har vært på de tre siste homepartyene mine til å feire 40årsdagen min. Som vi ser resulterte det i 5 gjester. Og det kan jeg jo ikke være misfornøyd med! Vi hadde det nemlig veldig hyggelig, og det ble et vellykket selskap. (Jeg inviterte også venninner og kusiner fra Rogaland + Marianne på Hamar, men ingen av disse hadde anledning).

 Slik ser en 40-åring ut i våre dager. Vet ikke hvorfor jeg ikke tok flere bilder fra festen min, men jeg serverte pastagryte med røkelaks, med mye god hvitvin, Pavlova kake og brownies til dessert, og til slutt satte vi oss i stuen med sjokolade og jordbær. Restene ble spist opp søndag formiddag, da alle guttene som hadde overnattet hos bestemor kom tilbake sammen med bestemor, og så ble jeg feiret litt til. Tre heile dager til ende!

Til slutt: Søndag ettermiddag var jeg i forsinket bursdagsselskap hos Unni - ost, te og champagne-party med et utrolig lekkert dekket bord. Dette var også et veldig hyggelig selskap som dannet en fin avslutning på "festehelga".

Min skivinter

Jeg fikk jo helt dilla på å gå på tur i fjor høst, og da skiføret kom hit etter jul var det naturlig å fortsette turgåingen på ski. Jeg har aldri gått på ski i nærområdet mitt før, så her var det bratt læringskurve. 

 Jeg byttet ut den vanlige mandagstreningen min kl 21 (Pilates) med ski. Første tur gikk til løypa som begynner ved foten av Bøleråsen og går innover til Sterkerud. Jeg gikk ikke så langt da. Jeg gikk bare ca 20-25 minutter før jeg snudde. Løypa var ganske kupert, og da var snøforholdene sånn at jeg heller brukte gangstien som ligger rett ved siden av da jeg skulle ploge meg nedover, for den var ikke like bratt som skiløypa. 

 Neste skitur var en lørdag formiddag og startet fra der Easy 24 lå før (Der det snart kommer en Joker istedet) inn til Stallerudhytta. Den løypa var fantastisk og flat, som jeg liker (jeg er jo fremdeles i en øvelsesfase. Da jeg gikk på ski ifjor var det 20 år siden sist). Det tok meg kun 15 minutter å gå til Stallerud, så jeg gikk litt videre, først til en bakke jeg ikke turde renne ned, så jeg gikk heller litt til høyre (mot Siggerud lærte jeg senere) helt til jeg kom til en oppoverbakke, der snudde jeg, tok bildet over, og dro hjem igjen. 

 Denne løypa tok jeg tre ganger til. To av gangene var mandagskvelder (treningsturer med hodelykt), hvor jeg sprintet av gårde fordi jeg ble så redd for å treffe elg! Begge ganger var jeg helt ved Stallerudhytta før jeg traff andre folk i sporet. På bildet er turen over, og jeg er lettet over å ikke ha truffet elg og glad fordi jeg skal hjem til badstua!

Og en av gangene var sammen med eldstemann. Han hadde fått nye skistøvler, men det var mye motstand, og jeg måtte overtale (=tvinge) ham til å bli med. "Du må jo prøve de nye skiskoene dine!". Men etter turen takket han meg! "Takk mamma, dette trengte jeg!" Som bildet avslører datt han noen ganger - alt er en øvelse, også flate løyper! Men sammen med ham turde jeg å renne (ploge) nedover den bakken jeg ikke hadde turd første gang jeg gikk der, og var så stolt over meg selv! "Dette var jo ikke noen bratt bakke, mamma!"

 Den sjette turen min var løypa som går fra området ved Langhus skole til Ski. Jeg gikk ikke helt til Ski, og var ikke så fornøyd med løypa heller. Noen av bakkene passet best for kulekjørere! Da tok jeg av meg skiene og gikk ned! Men akkurat dette området ved gården var jo fint, og jeg fikk meg jo en tur!

En liten tur til fikk jeg før snøen forsvant, det var den lille runden på Greverud golfbane der eldstemann hadde akedag med klassen sin. Men den syntes jeg også var alt for kupert. 

Så var det å leve i håpet, bli glad for hvert snøfall og lei hver gang det smeltet, ble til slaps eller som nå, bare is! Fikk "skiabstinens" og besluttet å ta meg en feriedag torsdag i vinterferien, og reise til snøen! Arbeidet med å google frem passende skiløyper til meg selv startet. Til slutt stod valget mellom en løype ved Frognerseteren eller en på Lygna. 

 Men da jeg nevnte dette for en kollega (hun er egentlig pensjonert, men vi har leid henne inn igjen for en periode) sa hun "der hvor jeg bor er det fine forhold! Og er det ikke veldig langt til Lygna?" Og så tipset hun meg om en familievennlig løype i Krokskogen (start ved Bykrysset i Lommedalen). Jeg fikk feriedagen innvilget og onsdag ettermiddag sjekket jeg forholdene på mobilappen "Preppestatus" som jeg selvfølgelig har installert! Da så jeg at Krokskogenløypa (By-Greinehytta) var nypreparert, og bestemte meg for å prøve denne. 

 Parkerte på parkeringsplassen - noe som kostet 25 kroner cash- og gikk helt opp til en bom, der det beste startstedet for løypa er. Det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, men......måtte avlegge et lite besøk bar et skur som lå litt før løypa begynte. Der hadde andre vært i samme ærend, så jeg. Løypa følger elven Lomma hele tiden, og det var utrolig vakkert i skogen. Og se så heldig jeg var med været! Litt isete enkelte steder, men stort sett bra føre. Nedoverbakkene var ikke verre enn at jeg overlevde (datt ikke, men var litt redd), og bremset litt med skistavene når ingen så meg!

 Det var ordentlig fint og idyllisk, og den gode skifølelsen var der. Etter ca en time (nesten 5 km) var jeg inne ved Greinehytta. Først opp en bratt bakke med ski (traktorspor, klarte ikke å gå fiskebein der med mine smørefrie), den neste bakken opp til hytta tok jeg av meg skiene og gikk opp. 

 Jeg fant en fantastisk solvegg ved et uthus (som viste seg å være den gamle Greinehytta) å ha pause i, med brødskiver, kakao og Kvikklunsj. Satt der en time faktisk! Holdt nesten på å sovne. Jeg var varm og svett da jeg begynte på pausen, men etter hvert var jeg glad for at jeg hadde vinterjakken min med i sekken - blir fort kaldt når man sitter stille. 

Tilbaketuren gikk veldig fint, og siden sporene nå gikk enda nærmere elva, fikk jeg virkelig beundret den  - fint med sånne vinterelver! Jeg kom forbi noen mennesker som sto og stirret oppover en åsside, så da måtte jeg jo stoppe og se hva de så på - OJ, DER VAR ELGEN JA - to stykker av dem til og med! De var heldigvis flere hundre meter unna. "Nå er jeg litt glad for at det er flere mennesker her" sa jeg, og det eldre ekteparet som sto ved siden av meg sa at det hadde vært en som ble angrepet av elg, men han hadde vært altfor nær. Og samme kveld ser vi nyheter om et annet elgangrep! Men elgen vil jo treffe på oss like lite som vi vil treffe på den! Men en fin naturopplevelse var det jo, selv om jeg ikke tok meg tid til å ta bilde. Spørs om det hadde blitt noe særlig bra heller. 

Jeg var så fornøyd med dagen! Eneste minuset var at GPSen (som hadde ledet meg via Røa TIL løypa), bestemte seg for å lede meg langs Oslofjorden hjemover igjen, og da gjorde jeg feilen (dessverre ikke første gang) å havne innpå Mosseveien, hvor det var kø. Men bortsett fra det: En fantastisk skidag! Nå er det bare å håpe på mer snø i mars, men uansett skal jeg få til en dagstur til i påsken! Gjerne til samme sted! På mandag skal jeg virkelig takke kolleagen min for tipset!

På interrail i år 2000 - del 2

Fra Hydra reiste jeg hele veien tilbake til Brindisi, Italia igjen, og toget deretter til Roma. Og da var det skjærtorsdag! Å ankomme Roma på skjærtorsdag uten å ha bestilt hotellrom ble en utfordring, men fant etter tre timers streving et hotell som het Adriatic som lå rett ved Peterskirken, og fikk et rom til 100000 L, men da orket jeg ikke mer og måtte gi opp å finne noe billigere. 

 På Langfredag var jeg først og så meg om i Peterskirken, senere på dagen var jeg på langfredagsmesse der. Utdrag fra reisedagboken: "Jeg havnet ganske langt fremme og nærme midtgangen faktisk, omkranset av turister, pilegrimer og mange nonner!(...) Det var også en opplevelse å se paven. (...) Hele messen var vakker - jeg skjønte ikke mye, men "hele" langfredagsteksten dukket opp i hodet mitt da de messet denne på latin. Vakker korsang - og spesielt vakkert ekko var det i kirken faktisk! En opplevelse. Jeg vandret litt rundt og kjøpte is etterpå. Godt og varmt i Roma i dag"

 Påskeaften var det besøk i Vatikanmuseet. Utdrag fra reisedagboken: "Jeg var mest interessert i å se det Sixtinske kapell, og fulgte derfor skiltene mot dette. Men jeg skjønte raskt at vi på denne måten ble "lurt" igjennom hele museet. Mye gikk jeg fort forbi, for jeg så mye av det samme i Hellas og i går - hvertfall føltes det sånn. Men jeg stoppet ved det jeg syntes var mest interessant. Men noen steder måtte jeg bare stanse og ta meg god tid, ofte med bakoverbøyd hode og åpen munn! Det er nemlig ikke bare i kapellet at det er helt utrolige takmalerier"

 Jeg hadde Credo-satsen fra Messe for to kor av Martin i hodet hele denne turen, så derfor måtte jeg bare ta dette detaljbildet.

 1. påskedag reiste jeg videre til Firenze. Der var hele byen smekkfull, og i en kjempelang kø på turistbyrået kom jeg i snakk med en fransk-kanadisk jente som også reiste alene. Vi ble enige om å dele et rom. Det billigste vi fikk tak i var et trestjernes dobbeltrom til 240000L ! Altså 120000 for hver av oss. Dyrt, men det var eneste mulighet. Etter å ha sjekket inn gikk vi ut for å finne et billigere sted til neste natt. Til slutt fant vi et dobbeltrom til 120 000 L. 

Men neste dag traff vi på en av de andre jentene som også hadde stått i den lange køen dagen før. Det endte opp med at vi delte et firemannsrom med henne og venninnen. Det ble 50 000 på hver av oss!

 Jeg og den fransk-kanadiske tilbrakte dagen sammen og besøkte den store domen. Utdrag fra reisedagboken: "Domen var stor og mektig, men mørk og dyster. Det som var fantastisk her var den store kuppelen, full av malerier - rettere sagt et stort maleri som skulle forestille dommedag. Bakerst i kirken var det et ur som gikk baklengs. Etterpå stod vi 2,5 evigheter i kø for å komme opp i kuppelen og få utsikt over byen. Der stod vi i styrtende regnvær, som heldigvis gav seg etterhvert. Det var ikke bare vi som var så galne - køen var lang som et vondt år. 463 trappetrinn ble tilbakelagt. Dette er ikke et sted for dem som har klaustrofobi. På en avsats kunne vi gå inn i kuppelen og betrakte maleriet mer på nært hold. Detaljene var fantastiske".

 Neste dag reiste jeg videre til Annecy - via Milano (øverst) hvor jeg måtte vente på tog, og Aix-les-Bains.

 Utdrag: "Så jeg brukte tiden til å bese kirkene, jeg gikk den idylliske Quai de L'Ile til kirken St. Francois. Da jeg kom inn var det ingen andre der, og gregorianske-lignende musikk ble spillet i høyttalerne. Setemningsfullt! Jeg gikk andektig og så meg om, spesielt hadde kirken en svært flott altertavle. Rett ved siden lå kirken St.Maurice, den var større, men mer dyster. Etter på gikk jeg bort til Cathedrale St Pierre og etter  ha sett i den gikk jeg Quai Mme de Warens til Notre Dame kirken. Her var virkelig den store Mariadyrkelsen. Stor og flott takkuppel var der i allefall". 

(...)

"jeg gikk videre til Quai Bayreuth, og vurderte sterkt om jeg skulle være med på båt-sightseeing på innsjøen kl 16.00. Etter å ha bestemt meg for ikke å gjøre det to ganger, bråombestemte jeg meg, og ble med likevel. Det var en fin tur med flotte fjell og pene bygninger"

 Neste natt ble tilbrakt i Besancon, og natten etter det i Nancy. Utdrag: "En stund etter gikk jeg på "matjakt". Jeg fant en grei plass på den eventyrlige rådhusplassen, og hadde en 3-retters til 105 F. Alt for mett vraltet jeg litt rundt forbi - jeg hadde ikke fått tak i noe kart (ekstra skjerping!), men alt gikk bra. Jeg fant ut at det var et svært tivoli rett i nærheten av hotellet mitt, så jeg vandret rundt der lenge og myste. Ble svmmel av bare å SE på de mest forferdelige karusellene"

De neste nettene ble tilbrakt i S Hertogenbosh i Nederland (her kom jeg intetanende til Nederland på selveste Queensday - kan sammenlignes med å komme til Norge på 17. mai uten å ane at det er nasjonaldagen) og Leer i Tyskland. Så var ringen sluttet - 1. mai var jeg atter i København og tok nattoget hjem til Oslo. 

Utdrag: "Det er forskjell på å reise nordover og sørover i Europa. Jeg tror jeg var kommet til Brindisi før noen gadd å bry seg med passet mitt. Men på vei nordover fra Italia måtte jeg vise passet for hvert nytt land, og natten til Oslo tok kaka. 3 ganger ble vi vekket  av kontrollører; først var det svensk "tull" m/hund, så var det svensk passkontroll og klokken 6 om morgenen kom norsk tollkontroll! Og stilte mange helt unødvendige  spørsmål!!"

(...)

"Jeg nekter nesten å tro at jeg faktisk har gjort dette. Men jeg er kjempeglad for at jeg gjorde det. Og alt gikk bra! Ingenting å være redd for i det hele tatt. I Oslo var alt som før. T-banen gikk sin vante gang, stemmer pratet norsk i høyttalerne og folk satt morgentrøtte på vei til jobb. Akkurat som ingenting! Ingen visste at jeg hadde vært en måned Europa rundt! Jeg trenger nok fremdeles tid på å fordøye inntrykk. Jeg har lært mye om Europa, og de forskjellige "folkene", blitt "kjent" i en del viktige byer. Jeg har også lært mye om meg selv."

På interrail i år 2000 - del 1

Tenk at det nå snart er 16 år siden jeg tok min "dannelsesreise" i Europa - med tog i måneden april. Knappt fylt 24 år. 

Her kan du hvis du vil bla igjennom albumet med meg (på forhånd unnskyld for at mobilen min viser i gjenskinn på hvert bilde).

Første etappe: Nattog Oslo-København. 

 I køvenhavn besøkte jeg en dansk venninne. Utdrag fra reisedagboken: "Først drakk vi te og så på bilder, deretter fikk jeg en "byvandring med lokallkent guide" - vi gikk omkring og jeg fikk se både Marmorkirken, Amalienborg slott og Magasin (handlesenter)"

 Tidlig neste morgen tok jeg tog videre til Hamburg, og derfra videre til Celle. Jeg fant et hotellrom til 50 DM, og gjorde ikke så mye annet enn å vandre rundt og se på byen. 

 Neste dag tok jeg toget videre til Hannover, deretter videre til Mannheim, og derfra til Heidelberg. Utdrag fra reisedagboken: "Jeg havnet her på et undomsherberge som ligger en 10 minutters bussreise fra jernbanestasjonen. Jeg kom på rom sammen med to amerikanske jenter fra Vermont som nok er noe yngre enn meg. Etter å ha fått låst inn ryggsekkene i skap, tok vi bussen sammen tilbake igjen. Vi skilte lag, fordi at jeg MÅTTE spise noe - det ble en ekstremt sen lunsj for meg kl 17.00! Kun et hardt rundstykke på toget!" 

 Utdrag fra reisedagboken: "Heidelberg er en av de mest sjarmerende, idylliske, pittoreske og vakreste og stemningsfulle (osv.osv) byene jeg noen gang har opplevd. Det ble en skikkelig positiv overraskelse. Jeg spaserte hele hovedgaten i den gamle bydelen (Altstadt) (...) Gaten var for vakker til å beskrives, den må oppleves. Jeg gikk med haka langt ned på magen og stirret rundt meg og så sikkert helt dust ut. Spesielt markedsplassen med Den Hellige Ånd-kirken var utrolig vakker. Så "klatret" jeg opp til det gamle slottet. Da var haka ned på knærne.Slottet var helt utrolig vakkert, og utsikten over byen og elven var bare helt "amazing".

Neste dag var det tog videre til München-Pasing, og derfra videre til Seefeld i Østerrike. Her besøkte jeg min kusine og hennes sønn som var 2 år gammel den gang. Utdrag fra reisedagboken: "Og jeg som trodde jeg hadde reist fra snøen hjemme! Neida, her var det store områder med snø enda - tydelig "smeltesnø".(....)Dette er en typisk alpelandsby, hvor "sesongen" nettopp er over"

 

 Jeg var tre netter i Seefeld, og vi var både rundt omkring i Seefeld og i områdene rundt, f.eks Telfs og Innsbruck (bildene over). Utdrag fra reisedagboken: "Vi vandret rundt i den gamle bydelen, og jeg gikk inn i noen kirker og så der. Det gylne tak så vi også, og vandret litt langs elven Inn, før vi satte oss ute på en cafe. Temperaturen var nå behagelig og vinden ble varmere."

 Videre gikk ferden til Bologna. Det postkortet som jeg her kjøpte i Bologna illustrerer godt hvordan opplevelsen min av den byen var: Utdrag: "Jeg stresset som en hund for å finne overnattingsplass. Først var jeg innom en plass, der hadde de ikke enkeltrom, men det billigste dobbeltrommet var 80000L, jeg gikk og gikk videre og spurte, både på enstjerners og tostjerners, men alt var fullt! Opp og ned trapper gikk jeg, med en ryggsekk som bare ble tyngre og tyngre, og til slutt hadde jeg ikke mye valg utenom å gå tilbake dit jeg var først, og ta det dobbeltrommet til 80000. En fordel er at det ligger nærme stasjonen og at det var supermarked i nærheten. Så får det heller være med sur dame i resepsjonen og et rom jeg bare måtte le av: Et hjørne i rommet var liksom "bad", med vask, bidet og en "teit" dusj. Do er tvers over gangen."

 

 Bologna var bare et stoppested for meg, og neste morgen reise jeg videre til Brindisi, og båten derfra til Patra i Hellas. Derfra tog jeg toget til Korinth. Fant et hotell, og neste dag tok jeg turen til gamle Korint, ruinbyen. Utdrag fra reisedagboken: "...jeg var innom museet hvor hvor de flotte figurene/statuene er, og jeg vandret rundt i hele ruinbyen og fikk med meg det hele,samtidig som det gikk radig. Nede i nye Korinthos småsprang jeg til hotellet, hentet sekken, og gikk til jernbanestasjonen. Jeg ville så nødig bli i Korinthos en dag til! Men alt gikk bra og toget rakk jeg."

Toget til Athen altså! Her bodde jeg på hotell Kimon i Plaka i tre netter. Utdrag fra reisedagboka: "Mange har sagt: Ja, stikk innom Athen kanskje, men du må ut på øyene, det er der det er fint. Men jeg MÅ ingenting jeg, jeg kan være her i 3 netter hvis jeg vil! Og det vil jeg for jeg må hvile, hvile! Jeg må være i ro en plass litt nå" (....) Jeg gikk ut for å spise middag i Plaka. Jeg ble svært positivt overrasket over dette området, her er trange idylliske gater med masser av souvenirbutikker og retauranter. I dag fant jeg en restaurant hvor de hadde pastitsio. Det lager jeg jo ofte selv, så jeg ville prøve hvordan dette var i Hellas! Da jeg hadde spist oppdaget jeg at to nordmenn hadde satt seg rett i nærheten. Da skyndtet jeg metg å gå! Jeg har ikke kommet til Athen for å høre norsk!"

 Neste dag. Utdrag fra reisedagboken: "Jeg vandret opp til Akropolis, som ligger rett i nærheten. Jeg forsøkte å være tidlig ute, men jeg klarer jo aldri å være tidlig nok jeg! En haug med busser stod utenfor, og jeg havnet i en maurtue av spanjoler, japanere, franskmenn, amerikanere, skoleklasser osv osv. (....) Akropolis var jo aldri folketomt, det var jo et sentrum hvor det helt sikkert alltid var et mylder av folk. Men litt vel heftig med alle busslastene var det jo. En amerikansk dame mente at folk sikkert formerte seg på vei opp, for det ble bare flere og flere."

 Utdrag: "Etter å ha vandret rundt på Akropolis og fått med meg museet der, gikk jeg og så på Dinoysus teatret (amfiteatret). (...)

Deretter gikk jeg og så på Hadrianbuen og Olympia Zevs tempelet og ruinene rundt det. Etter hvert ble jeg litt lei av å se på stein, så jeg gikk tilbake til Plaka og spiste."

Neste dag: Utdrag: "Sola steikte glohett. Jeg vandret rundt i parken, og kom til noen svære bur og innhegninger hvor det var høns, ender, forskjellige andre fugler, geiter, påfugl, skilpadde og til og med struts!(...) Jeg gikk litt videre, og hørte "rassing" i gresset. Og jomen var det ikke to skilpadder som gikk og gresset! Jeg stod og så på dem lenge, og de som gikk forbi tenkte sikkert: Har hun ikke sett en skilpadde før!"

 Neste dag tok jeg turen ut til øya Egina, og dagen etter der igjen reiste jeg videre til Hydra hvor jeg ble i to netter. Utdrag: "Her var det annerledes! Ingen irriterende trafikkstøy, bare esler rusler fredelig rundt, noen av dem med japanske turister på ryggen. Dette er et idyllisk sted, slik som man ser på "greske postkort". Her er det trange små gater og gamle steinhus - kanskje det var her jeg ville hele tiden! " 

 Neste dag: Utdrag: "I 10-10.30 tiden begynte "dagens øyvandring". Jeg gikk og gikk i 3,5 timer faktisk, og knipset bilder. Mange fine motiver. (...)Jeg besteg et helt fjell tror jeg. På toppen var det fin utsikt. Jeg hadde "kattejakt" for å finne fine katte-motiver, men vet ikke om jeg lyktes helt."

 Men som vi ser lyktes jeg. Ikke så lett å se her, men det sitter en katt rett ved mursteinen på det midterste bildet.

 Og det nederste bildet her er jeg fremdeles veldig stolt av!

Ok, det øverste bildet til venstre er et postkort! Men det nederste tok jeg faktisk selv, og syntes det ble veldig bra. 

Fortsettelse følger - følg meg på min reise nordover igjen i neste bloggpost!

Min barndoms reiser

Jeg har tidligere i bloggen klaget over å ikke ha søsken. Men det har jo hatt noen fordeler også. Bl.a har jeg fått reise mye mer enn de fleste av mine jevnaldrene som hadde fullt hus hjemme.

 Min første utenlandstur gikk til Portugal - her er jeg bare litt over ett år gammel. Foreldrene mine var "pionerer" på området, for det var slett ikke vanlig å reise langt av gårde med småbarn den gangen. De måtte tåle både fordømmende blikk og kommentarer som "stakkars barn", så mor måtte snu seg og si "Nei henne er det ikke synd på!". Flyvertinnene hadde ikke visst hva de skulle gjøre og hadde kommet med en slags hengekøye de ville legge meg i. Mor måtte forklare at jeg skulle sitte på hennes fang. 

Etter tre turer til Portugal begynte vi å reise til Mallorca i stedet. To ganger i året dro vi, og jeg ble en erfaren "flyrotte". 

Mye soling og bading ble det så klart på disse turene, men siden vi reiste på våren og høsten var det ikke alltid stekende varmt. Og da ble tiden nyttet godt til å se seg om i stedet. Her på sykkel-ekspedisjon med far. 

 Etter hvert som jeg ble større ble jeg selvsagt medlem av Miniklubben eller Bamseklubben - alt etter hvilket selskap vi reiste med. 

Dette bildet er fra siste gang vi var på Mallorca som familie - det var rett før jeg begynte på skolen (eller hadde jeg begynt?) og vi bodde på det store hotellet Ciudad Blanca på Alcudia. Pussig nok har vi funnet ut at min gubbe med familie også var der i samme tidsperiode!

Så ble det samlivsbrudd, og far og jeg begynte med våre legendariske turer. Dette er sommeren 1984, i Legoland som man ser. Til sommeren håper vi å få tatt med oss våre gutter dit! 

Så ble det ferie i Norge et par år før vi dro til London i april 1987.  Her er vi på Madame Tussaud's voksmuseum.....

...men far husker kanskje aller best det å bli kledt ut som tjenestepike på Beefeateraften hos Henry VIII?

 Den største ekspedisjonen vår gikk til Nord-Amerika i 1988, da jeg var 12 år gammel. Far sa at jeg var 11 og fikk meg med på barnebillett. Vi bodde hos venner og slektninger hele måneden vi var borte. Vi var først i Canada der vi besøkte slekt i Toronto og Montreal. Her fra tur til Niagarafallene. 

 

Florida. Gøy å være i Disney World, selv om man er 12 år gammel og ikke følte for å omfavne musemor, akkurat!

 Sea World. Vi planlegger en tur til Florida i 2020!

 Ved en innsjø i Arizona. Det var nesten 50 grader og sjokkerende vamt for meg. Da jeg dro tilbake i 1999 i november ble jeg derimot hodestups forelsket i stedet, og har siden vært der to ganger til, først i februar 2002 og deretter sommeren 2004 - og da var jeg ikke plaget av varmen en gang!

Ved Mt. Rainier, Seattle. 

Året etter var det togtur i Norden. Her er jeg på Åland. 

Etter Norgesferie i et par år, og tur til Frankrike med mor i 1991, reiste jeg og far atter en gang til London i 1992. Her på Guiness World of Records, hvor jeg fotograferte ivrig. 

1993, Bulgaria. Jeg var syk og ikke helt høy i hatten denne ferien, men ble gjerne med på ekskursjoner, her i en ortodoks kirke

 I 1994 ble det togtur i Skottland og England. Her har jeg fotografert York Minster - vi besøkte min kanadiske tremenning som bodde i York i denne perioden. 

Jeg ville så gjerne tilbake til Mallorca, og det fikk jeg i 1995. Da bodde vi på et sted som nittenårige meg syntes var aldeles for stille og gudsforlatt - Cala Egos utenfor Cala D'or. Men fin utsikt var det jo!

Så ble jeg voksen og student, og begynte å reise på egenhånd. Bl.a på interrail i 2000. Det kan jo bli et eget blogginnlegg! Må også legge til at vi hadde fine Norgesferier også, og jeg var jo også med på skoleturer, korturer etc., både i inn- og utland. Men utenlandsturene med far var nok i særklasse, og han fortjener en ekstra takk for å ha vist meg den store verden! :-)