Jeg fikk jo helt dilla på å gå på tur i fjor høst, og da skiføret kom hit etter jul var det naturlig å fortsette turgåingen på ski. Jeg har aldri gått på ski i nærområdet mitt før, så her var det bratt læringskurve.
Jeg byttet ut den vanlige mandagstreningen min kl 21 (Pilates) med ski. Første tur gikk til løypa som begynner ved foten av Bøleråsen og går innover til Sterkerud. Jeg gikk ikke så langt da. Jeg gikk bare ca 20-25 minutter før jeg snudde. Løypa var ganske kupert, og da var snøforholdene sånn at jeg heller brukte gangstien som ligger rett ved siden av da jeg skulle ploge meg nedover, for den var ikke like bratt som skiløypa.
Neste skitur var en lørdag formiddag og startet fra der Easy 24 lå før (Der det snart kommer en Joker istedet) inn til Stallerudhytta. Den løypa var fantastisk og flat, som jeg liker (jeg er jo fremdeles i en øvelsesfase. Da jeg gikk på ski ifjor var det 20 år siden sist). Det tok meg kun 15 minutter å gå til Stallerud, så jeg gikk litt videre, først til en bakke jeg ikke turde renne ned, så jeg gikk heller litt til høyre (mot Siggerud lærte jeg senere) helt til jeg kom til en oppoverbakke, der snudde jeg, tok bildet over, og dro hjem igjen.
Denne løypa tok jeg tre ganger til. To av gangene var mandagskvelder (treningsturer med hodelykt), hvor jeg sprintet av gårde fordi jeg ble så redd for å treffe elg! Begge ganger var jeg helt ved Stallerudhytta før jeg traff andre folk i sporet. På bildet er turen over, og jeg er lettet over å ikke ha truffet elg og glad fordi jeg skal hjem til badstua!
Og en av gangene var sammen med eldstemann. Han hadde fått nye skistøvler, men det var mye motstand, og jeg måtte overtale (=tvinge) ham til å bli med. "Du må jo prøve de nye skiskoene dine!". Men etter turen takket han meg! "Takk mamma, dette trengte jeg!" Som bildet avslører datt han noen ganger - alt er en øvelse, også flate løyper! Men sammen med ham turde jeg å renne (ploge) nedover den bakken jeg ikke hadde turd første gang jeg gikk der, og var så stolt over meg selv! "Dette var jo ikke noen bratt bakke, mamma!"
Den sjette turen min var løypa som går fra området ved Langhus skole til Ski. Jeg gikk ikke helt til Ski, og var ikke så fornøyd med løypa heller. Noen av bakkene passet best for kulekjørere! Da tok jeg av meg skiene og gikk ned! Men akkurat dette området ved gården var jo fint, og jeg fikk meg jo en tur!
En liten tur til fikk jeg før snøen forsvant, det var den lille runden på Greverud golfbane der eldstemann hadde akedag med klassen sin. Men den syntes jeg også var alt for kupert.
Så var det å leve i håpet, bli glad for hvert snøfall og lei hver gang det smeltet, ble til slaps eller som nå, bare is! Fikk "skiabstinens" og besluttet å ta meg en feriedag torsdag i vinterferien, og reise til snøen! Arbeidet med å google frem passende skiløyper til meg selv startet. Til slutt stod valget mellom en løype ved Frognerseteren eller en på Lygna.
Men da jeg nevnte dette for en kollega (hun er egentlig pensjonert, men vi har leid henne inn igjen for en periode) sa hun "der hvor jeg bor er det fine forhold! Og er det ikke veldig langt til Lygna?" Og så tipset hun meg om en familievennlig løype i Krokskogen (start ved Bykrysset i Lommedalen). Jeg fikk feriedagen innvilget og onsdag ettermiddag sjekket jeg forholdene på mobilappen "Preppestatus" som jeg selvfølgelig har installert! Da så jeg at Krokskogenløypa (By-Greinehytta) var nypreparert, og bestemte meg for å prøve denne.
Parkerte på parkeringsplassen - noe som kostet 25 kroner cash- og gikk helt opp til en bom, der det beste startstedet for løypa er. Det siste jeg gjorde før jeg dro hjemmefra var å gå på do, men......måtte avlegge et lite besøk bar et skur som lå litt før løypa begynte. Der hadde andre vært i samme ærend, så jeg. Løypa følger elven Lomma hele tiden, og det var utrolig vakkert i skogen. Og se så heldig jeg var med været! Litt isete enkelte steder, men stort sett bra føre. Nedoverbakkene var ikke verre enn at jeg overlevde (datt ikke, men var litt redd), og bremset litt med skistavene når ingen så meg!
Det var ordentlig fint og idyllisk, og den gode skifølelsen var der. Etter ca en time (nesten 5 km) var jeg inne ved Greinehytta. Først opp en bratt bakke med ski (traktorspor, klarte ikke å gå fiskebein der med mine smørefrie), den neste bakken opp til hytta tok jeg av meg skiene og gikk opp.
Jeg fant en fantastisk solvegg ved et uthus (som viste seg å være den gamle Greinehytta) å ha pause i, med brødskiver, kakao og Kvikklunsj. Satt der en time faktisk! Holdt nesten på å sovne. Jeg var varm og svett da jeg begynte på pausen, men etter hvert var jeg glad for at jeg hadde vinterjakken min med i sekken - blir fort kaldt når man sitter stille.
Tilbaketuren gikk veldig fint, og siden sporene nå gikk enda nærmere elva, fikk jeg virkelig beundret den - fint med sånne vinterelver! Jeg kom forbi noen mennesker som sto og stirret oppover en åsside, så da måtte jeg jo stoppe og se hva de så på - OJ, DER VAR ELGEN JA - to stykker av dem til og med! De var heldigvis flere hundre meter unna. "Nå er jeg litt glad for at det er flere mennesker her" sa jeg, og det eldre ekteparet som sto ved siden av meg sa at det hadde vært en som ble angrepet av elg, men han hadde vært altfor nær. Og samme kveld ser vi nyheter om et annet elgangrep! Men elgen vil jo treffe på oss like lite som vi vil treffe på den! Men en fin naturopplevelse var det jo, selv om jeg ikke tok meg tid til å ta bilde. Spørs om det hadde blitt noe særlig bra heller.
Jeg var så fornøyd med dagen! Eneste minuset var at GPSen (som hadde ledet meg via Røa TIL løypa), bestemte seg for å lede meg langs Oslofjorden hjemover igjen, og da gjorde jeg feilen (dessverre ikke første gang) å havne innpå Mosseveien, hvor det var kø. Men bortsett fra det: En fantastisk skidag! Nå er det bare å håpe på mer snø i mars, men uansett skal jeg få til en dagstur til i påsken! Gjerne til samme sted! På mandag skal jeg virkelig takke kolleagen min for tipset!
