Elisabeths blogg: Vinterferie Hellebekkseter 2023 mm

Som i fjor og forfjor, og også i 2018, tilbrakte vi vinterferien på vakre Hellebekkseter, som ligger på Bagn Vestås i Valdres.

Det ble ikke blogging forrige søndag, for da var jeg jo til fjells, så litt fra forrige uke først:

På tirsdag 14. feb, Valentine’s dag, var jeg og gubben på Tandoori Palace i Ski.

Hadde en koselig date!

På onsdag vår sedvanlige tur til Midtsjøvann og tilbake mens minstemann trente karate.

Torsdag var minstemann i bursdag på Eventyrfabrikken i Vestby. Det var her han egentlig skulle ha feiret 8-årsdagen sin sammen med noen klassekamerater i 2020, men den bursdagen måtte avlyses pga pandemien.

En regntung fredag morgen på vei til jobb - i buss for tog.

Gjett om jeg var klar for å reise til fjells!

Lørdag.

Vi er på plass i hytta og spiser kveldsmat.

Vi leier den samme hytta som de to siste vinterferiene + sommeren 2021.

Søndag.

Spennende å følge med på hvor løypemaskinen er på skisporet.no

Eldstemann var kraftig forkjølet, så det var de to yngste vi fikk med oss på skitur.

I dag valgte vi Skrikkarvollen-løypa.

Gubben spar benplass til oss på rasteplassen.

Fornøyd i mitt favoritt-skiområde!

Det var fastelavnssøndag, og jeg hadde kjøpt boller på Vik dagen før.

Koselig rast med boller og kakao.

Mellomstmann og meg.

Gutta liker fortsatt å leke i snøen.

Mellomstmann.

Mandag.

Det var sterk vind og gjenblåste spor, det ble derfor kun gubben og meg som gikk skitur i dag.

Her på Venelimyra, min favoritt-skiløype i verden.

Vi gikk det jeg kaller Øytjernrunden.

Her ser vi innover mot Kvanneskardet hvor jeg hadde håpet å gå, men løypene var borte pga vinden.

Og her ser vi Øytjern rett fram.

Her er gubben på vei opp til gapahuken og parallelløypa.

Minipause i gapahuken med Kvikklunsj, vann og kaffe.

Dro etterpå til det lille handleriet på Ellingsseter og handlet, blant annet rykende nybakt brød som ble en god lunsj da vi kom tilbake til hytta.

Tirsdag.

Mellomstmann hadde fått feber, og minstemann syns naturlig nok at det var kjipt å dra på skitur uten noen av storebrødrene, men med mye tålmodighet og overtalelse fikk vi ham med til slutt.

Det ble Øytjernrunden igjen, her på Venelimyra, hvor vi ble vitne til at tre snøscootere kjørte forbi.

Pause i gapahuken.

Den store akebakken der, med utsikt til Øytjern, Kvanneskardet og Bjødalsfjellene.

Fyr på bålpanna.

Det ble grilling av pølser.

Flere familier kom til, og det var flere som grillet pølser også.

Far og sønn.

Godt med kakao.

Minstemann på vei ned akebakken.

Det var nok ikke så dumt å bli med oss på tur likevel!

Da gubben og minstemann begynte på hjemveien gikk jeg i motsatt retning, for i dag var dagen jeg endelig skulle prøve meg videre opp på fjellet, i den blå fjelløypa som går opp til Rabalstjern.

Var spent på løypene og hvor bratt det ville være. Men det var ikke så «halvgæli».

Det var noe mer kupert enn de grønne løypene, selvfølgelig, og jeg fikk pulsen godt opp i noen av oppoverbakkene.

Grillhytta ved Rabalstjern.

Gikk litt videre innover på løypa som går langs Rabalstjernet, men siden klokken allerede var over 15:00, og jeg kjente på at jeg burde ha vært på do, så bestemte jeg meg for å snu.

Så fint her oppe på fjellet, nydelig sol, stillhet og storslagen utsikt.

Det var absolutt verdt å ta turen!

Jeg overrasket meg selv med å klare å ploge nedover de bakkene jeg hadde trodd jeg måtte gå ned! Det gikk i skilpaddefart, men likevel! Det gode føret økte mestringsfølelsen.

Denne turen (med utvidelser) kan absolutt gjentas hvis følgende betingelser er til stede:

- jeg har hele dagen på meg

- det er KNALL føre (som i dag)

- det er KNALL vær forøvrig, med sol og minimalt med vind! (som i dag)

Minipause med vann og KvikkLunsj i gapahuken da jeg var nede ved Øytjern igjen.

Flott solnedgang da jeg kom tilbake til hyttefeltet vårt, Hellebekkgrende.

Kinasjakk med eldstemann om kvelden.

Onsdag.

Snøvær og ingen oppkjørte løyper.

Det ble snøhulegraving utenfor hytta.

Eldstemann var bra nok til å ta minstemann med ut og grave.

Gubben og jeg gikk tur til fots langs bilveien for å kaste søppel.

(Se tilsvarende bilde fra 2021)

På tilbakeveien gikk vi innom Kølbrennarveien og så på tomt 22, som fortsatt er ledig.

Koselig, gammel bygning i Lusetjednvegen.

Ledig tomt her også, til høyre i bildet, men det var ikke brøytet helt inn.

Revespor og harespor!

Fint å være ute og gå litt i snøværet.

Vi kom hjem til ferdig snøhule!

Mellomstmann var bedre og klarte å være med på litt brettspill.

Avreisedag.

Ville bare vise hvor fine nattbord de hadde laget av Gulating-esker på soverommet vårt i hytta.

Kommer til å savne denne utsikten.

Så fin dag igjen!

Jeg var ikke mye blid over å reise hjem.

Minstemann tok dette bildet under en liten stopp vi hadde i Bagn.

Som vanlig stoppet vi og spiste på Vik skysstasjon.

Røye!

Minstemann har både tatt og redigert dette bildet, vet ikke hvordan han får det til!

Mange folk på isen på Steinsfjorden.

Hjemme igjen i kaldt hus, og endelig fyr på peisen.

I hytta er det så varmt pga vannbåren varme at vi aldri får brukt peisen der.

Fredag.

Snøvær! Til manges fortvilelse, men til min glede!

Får se framover, det skal være påskevær med kalde netter og plussgrader på dagtid

i uoverskuelig framtid her.

Må jo gjøre noe hyggelig, siden jeg ikke «fikk» flere dager på fjellet.

Først voksing og ansiktbehandling på Belladonna i Mysen, deretter lunsj på Fru Blom i Rakkestad.

Lørdag.

Dette er fra parkeringsplassen på Bysetermåsen. Jeg så på Facebook at det skulle være så bra forhold i Østmarka. Det hadde ikke falt meg inn, men jeg glemmer jo at dette ligger ca 200 høydemeter over der jeg bor.

Så da måtte jeg jo ut å sjekke forholdene - kanskje det ble en til skitur på meg denne vinterferien?

Og det ble det!

Jeg valgte løypa fra Bysetermåsen til Skjelbreia gård.

Forholdene var stort sett bra, litt rusk og is av og til, og kunne nok tenkt meg et snøfall til.

Men helt innafor!

Denne løypa er ganske flat, men er litt kupert rett før Morttjernet og rett før selve Skjelbreia gård. Ellers går det fint.

Fint i skogen også!

Hadde ikke trodd at man kunne gå over Morttjernet, men….

… da jeg så at flere mennesker gjorde jeg det skjønte jeg at det var helt trygt.

Ble så glad for dette - dagens bonus!

Videre over den flotte myra som ligger rett nord for tjernet.

Så videre på «Plankeveien».

Før den siste kneika før Skjelbreia gård, der det står «kryssende hundeløype» e.l. gikk jeg ut på skogsbilveien, og gikk der resten.

På Skjelbreia gård viste det seg at serveringsstua var åpen. Det var dårlig annonsert, men jeg hadde jo med egen mat.

Utsikten min - hadde sol og vind i ryggen.

Opp med hetta! Litt kald vind, men fin pause her!

Fin gapahuk her også.

På tilbakeveien gikk jeg over Morttjernet to ganger frem og tilbake - syns bare det var så fint!

Og helt til slutt våget jeg meg over selve Bysetermåsan også, fulgte etter en mann som gikk inn i sporet der. Så kom jeg litt nærmere bilen uten å gå så mye på parkeringsplass. Hadde parkert langt unna, for det var stappfullt av biler!