1. ferieuke 2025 - Sandnes, Bynuten og laksefiske

 

Det ble en fjelltur i Sandnes på meg og minsten også denne sommeren, nemlig Bynuten. 

Mer om det under.

Mandag 30. juni.

For et syn skjærsminbusken er i år!

Epler på vei.

Prioriterte hagen denne dagen. Rensket ut ugress i bringebærhjørnet.

Lunsj på grusterrassen.

Så påbegynte jeg arbeidet med å legge plast og grus rundt plantekassene også. 

Har resten igjen, men får ta litt og litt.

Tirsdag og 1. juli.

Da ble det laks til middag og jordbær til dessert, som tradisjonen er på min farfars bursdag! Det skulle han visst, at vi fortsatt «feirer» ham 62 år etter hans død! Uten å ha møtt ham!

På kvelden tok minsten og jeg fly til Sandnes.

Onsdag 2. juli.

Første hindring på vår fjelltur til Bynuten.

Vi kom oss forbi fordi det heldigvis var flere som skulle begynne på turen samtidig med oss. 

Minstemann ville opp på den høyeste toppen denne gang. Og da ble det Bynuten, som var Sandnes’ høyeste fjelltopp før sammenslåingen med Forsand kommune. Nå er den slått av mange topper, men de ligger alle langt unna,

Jeg var skeptisk til hele turen, for hadde lest at den var lang, bratt og krevende, 

men minstemann ville så gjerne!

Grusveien ble til kjerrevei, som ble til stor, steinete sti.

Vi skulle gå samme vei frem og tilbake (kan gjøre dette til rundtur også, men den er noe lengre). Da er det å ta til høyre ved dette skiltet.

Blommetjørn.

Vi brukte ca 30 minutter opp hit.

Neste vann het Trollabærtjørna, og skimtes her bak de store høyspentmastene.

Dette var et flott sted!

Et lite kunstverk underveis.

Tok første minipause her. Da hadde vi vært på tur i en time.

Ca 25 minutter senere. Vi går fortsatt langs Trollabærtjørna, men har begynt på oppstigning til neste tjern, Storatjørna.

Enden av Trollbærtjørna.

En varde. Vi ser ned mot Trollabærtjørna.

Her ser vi faktisk Bynuten helt øverst i midten av bildet.

Endelig Storatjørna!

Vi har nå vært på tur i to timer.

Veldig flott her. 

Vi lurte her på om dette var et nytt tjern, men det er Storatjørna som fortsetter.

Vi tok en drikkepause.

Her har vi startet på oppstigning til et lite navnløst vann.

En del ur måtte forseres på denne turen, men det var ikke så komplisert som det kunne se ut ved første øyekast, det var stort sett god merking, og flate og stødige steiner å gå på. 

Det var bratt, men greit å gå. Her ser vi bakover mot vannene vi hadde gått forbi.

Og slik så det ut oppover.

Vi skimter en lite foss helt øverst.

Vi klatrer oppover mot det lille tjernet.

Her kunne vi nyte godt, friskt fjellvann fra fossen!

Vi har vært på tur i 3,5 timer når vi endelig kommer opp til det lille, navnløse tjernet.

Utsikt bakover.

«Mamma, er dette giftige bær? De ligner på bringebær!»

😂

Endelig matpause! Vi fant et lunt sted.

Dette er jo det beste med fjelltur! Pausene! Å sitte og se på utsikten og høre stillhet og naturlyder!

Kunne til og med strekke meg i lyngen!

Vi trengte virkelig litt hvile og mat nå, ikke minst for å få krefter til de bratteste partiene som ventet.

Vi har startet å gå videre. Hadde nå vært på tur i over fire timer.

Slik så det ut oppover.

Vi så et annet, større navnløst vann på vår vei oppover. Nydelig område!

Minsten må av og til hjelpe meg og ta en gåstav i de bratteste partiene.

Myrull!

Vi har her kommet oss opp de to bratteste kneikene. Måtte klatre/krype litt, men det gikk bra, tenkte ikke på noe tidspunkt at «dette klarer jeg ikke». Selv om minstemann lurte litt på om jeg kom til å klare et spesielt sted, men det gikk fint!

Lettere å gå her oppe på fjellryggen, men den røde merkingen kunne gjerne blitt freshet opp.

Endelig nådde vi målet!

Bynuten, 671 moh. Da hadde vi vært på tur i fem timer. Og vi skulle ned samme vei….

Heldigvis er det lyse kvelder nå om sommeren! Klokken var 16:35 når dette bildet ble tatt.

Vi er fornøyd med å ha nådd målet!

Utsikt mot sørvest, vi ser Oltedal med Oltedalsvannet bak. 

Storatjørna som vi hadde gått forbi er vannet til høyre, og vannet til venstre heter Dammen.

Utsikt mot sjøen og Forsand på andre siden.

Det blåste friskt på toppen, og minstemann tok på seg jakken. Han fant et lunt sted, og han trengte å hvile litt og spise en ekstra brødskive! Heldigvis hadde vi tatt med nok mat på denne turen, det trengs!

Jeg la meg litt på samme sted jeg også.

Jeg hadde lite batteri igjen på mobilen, det ble derfor nesten full stopp i å ta bilder og film, vi sjekket bare klokka av og til. Her har klokka blitt 18 (vi har vært på tur i 6,5 timer) og har kommet tilbake til den lille fossen, og her fylte vi opp den ene vannflaska mi.

Og her er klokka 21, og vi er nesten ved bilen. Ingen stuter i nærheten, takk og pris!

 Vi hadde vært på tur i 9,5 timer! Vi var trøtte og veldig slitne i beina, men så fornøyd med å ha gjennomført turen! Jeg var mest stolt av den råtassen av en sønn jeg har, som absolutt ville på denne turen her og nesten ikke klaget i det hele tatt. 

Tenk at han fikk overtalt meg med på dette her, jeg som var så skeptisk i utgangspunktet!

Havnet litt på feil sti langs Storatjørna på returen, men fant greit tilbake til hovedstien. Vi tok småpauser undeveis, og fylte på med mat og drikke. Likevel var vi kjempesultne og kjørte til McDonald’s på Kvadrat for å spise der. 

Etterpå handlet vi inn til mormor, og så var det rett i seng. Hver gang jeg lukket øynene og holdt på å sovne kom det bare bilder av stier og steiner - ganske typisk egentlig.

Torsdag 3. juli startet med brunsj hos Line. Koselig som alltid. Eldste og yngste datter var der også. 

Etterpå handlet vi, og så tok vi mormor med oss til kirkegården.

La blomster på minnelunden - det var akkurat ett år minus en dag siden fars urnenedsettelse, men vi valgte å dra til kirkegården denne dagen pga best vær.

Et lite ærend innom optiker - mormor skulle sjekke noe med sine briller og minsten måtte fikse brillestang som hadde falt av. Ellers slappet vi bare av hjemme hos mormor resten av dagen.

Fredag 4. juli.

Jeg måtte lokke minstemann med frokost på cafe for å få ham opp av senga. Vi hadde en del vi måtte handle, så vi gjorde det med det samme.

Ellers var det bedre vær enn lovet, og vi kunne være en del på altanen.

Skulle egentlig vært på Forsand for å prøve laksefiske denne dagen, men det måtte utsettes til i morgen.

Lørdag 5. juli. 

Vi pakket og sa farvel til mormor. Først kjørte vi (jeg skal låne mormors bil i sommer) til Forsand, og vi ser her Irene kjøre foran oss i en firhjuling for å vise oss en bra fiskeplass ved elva Espedalsåna. 

De har altså fiskerett her med en stang torsdag til søndag i juni, juli og august! Vi hadde med oss wobblere (sluker).

Gøy å prøve, selv om vi ikke fikk noen fisk på kroken. Jeg så en stor fisk som tok et stort hopp midt uti elva, men det var det nærmeste vi kom en fisk denne dagen.

 

Det yrte/regnet litt, men ikke for mye. Og landskapet her er alltid helt utrolig!

Sjekk den himmelen!

Vi endte opp med å miste to wobblere, og faktisk hele snøret, men da hadde vi holdt på i over en time uansett.

Etter fiskingen kjørte vi via Oltedal og Ålgård ut på E39, og fant ut at det holdt lenge å kjøre til Flekkefjord i dag. Vi tok inn på Grand hotel, og fikk et fint rom! 

Interessant «pynt» utenfor vinduet.

Vi spiste i restauranten på hotellet. 

Jeg hadde pannestekt kveite, med risoni med parmesanveloute, erte- og ramsløkkrem, brokkolini, asparges og skalldyrolje. Den beste fiskemiddagen jeg har spist! Minsten hadde gastroburger.

Vi var så sultne, hadde ikke spist lunsj! Vi kunne ha fått grøt hos Irene, men minstemann ville ikke det. Der var det fullt hus pga at yngstedatteren skal gifte seg neste helg, men vi fikk overlevert bryllupsgave.

Til dessert hadde jeg brownie med bjørnebærkompott, bær og is. Minsten hadde sjokoladefondant.

Dusj og avslapning på hotellrommet etterpå. Veldig mye støy på gata om kvelden og natten!

Søndag 6. juli.

Hjemme igjen. Hadde ikke planen klar for i dag, men det ble til at vi kom oss helt hjem.

Runde i hagen og plukke jordbær.

Agurk på vei. Ellers kommer det poteter, hvitløk, purreløk, løk og bønner, og antydning til kål og gulrøtter, selv om jeg ser at de blir spist på. Gresskar og squash har derimot ikke lykkes i år. 

Godt å være hjemme igjen, men veldig fint å være på tur med minstemann også. Nå venter en uke hjemme, det ser ut til å bli fint vær, så får forhåpentlig gjort mye i hagen!