Uke 18 - En innholdsrik og trist uke med vond slutt

 Dette blogginnlegget er både uvanlig, men også litt som vanlig. 

Det handler om hvordan uke 18 var for meg.

Alle som har sett mitt forrige facebookinnlegg vet at faren min døde på lørdag den uka, og derfor kommer også blogginnlegget «forsinket».

Til minne om far, min ivrigste bloggleser:

Mandag gikk med til husarbeid, og jeg fikk endelig vasket oppå kjøkkenskapene.

Det går jo ganske fort når man først tar seg tid til det.

Gubben kom fornøyd hjem fra Narvik, og etter middag fikk jeg minstemann med ut på en liten tur.

Vi gikk ikke langt eller fort, vi gikk bare og surret rundt ved Dalsbekken nedi skogen bak oss, der stien går videre til Nøstvedtmarka og Kongeveien. 

Fint å bare være ute og høre litt på fuglesangen.

Kjenne litt på vannet. 

Tirsdag, på vei til Sandnes med toget.

Ja, nå kommer forklaringen på hvorfor forrige uke var litt krevende. Skulle gjerne dratt allerede en uke tidligere, men med mann som skulle reise og med viktig jobbintervju var det ikke bare å dra.

Foto: Venke Idsøe

Far ble plutselig syk med akutt lungesviktsyndrom, noe som er veldig alvorlig, og han havnet til slutt på hovedintensiven, hvor de konstant vurderte om de skulle legge ham i respirator eller ei. Det betydde jo også at mor ble igjen hjemme alene, som også var en bekymring for meg.

Det gikk en stund bedre med far, han slapp respirator og kom tilbake på medisinsk intensiv.

Mor var kjempeflink og klarte seg bra selv, og fikk også god hjelp av kusine og venninne. 

Og nå kunne jeg endelig dra - opp tidlig tirsdag morgen og sette seg på 7:25 toget på Oslo S.

Lang togtur, men jeg elsker jo å sitte å se ut vinduet mens landskapet fyker forbi. 

Det pluss høre litt musikk på ipaden.

Onsdag 1. mai.

Fikk tilsendt film fra gubben - eldstemann var på Kolbotn 

og holdt en veldig fin 1. mai-tale på vegne av AUF! 

🥺

Så var det endelig sykehus-visitt - stor gjensynsglede mellom mor og far som ikke hadde sett hverandre på 12 dager! Men dessverre fikk vi vite samme morgen før vi dro, at far nå var tilbake på Hovedintensiven og fikk ny type antibiotika.

Ikke lett for noen, dette!

Var på besøk hos Line senere på dagen, det var som vanlig veldig koselig.

En veldig fin og varm dag, sommertemperatur!

Vi avtalte å møtes på fredagen også, og gå en tur.

Torsdag.

Sandnes altså! 🤩

Fin dag igjen, og jeg tok meg en gåtur før jeg skulle handle i butikken.

Gikk i et landlig område i bydelen Austrått, som har fått navn etter den gamle storgården.

Dette er Svebastadveien.

Prestegårdsveien.

Skuldrene synker litt i dette landskapet, kjenner jeg!

Etter handling ble det først lunsj på en veldig varm balkong, og etter en stund hadde mor og jeg 

hvert vårt stykke Napoleonskake!

Solnedgangen!

Fredag.

 Line og jeg møttes for å gå en tur på stranda.

Det ble Hellestø-stranda!

Nok en veldig fin dag med sommertemperatur.

Gikk mellom sanddynene helt til Sele, det er ca 3 km.

Vi gikk i passe tempo og pratet mens vi gikk.

Feistein fyr.

Sele.

Bra at noen (Line) hadde vært forutseende nok til å ta med drikke. Og kjeks!

Skulle tro at jeg var turvant nok til å huske vannflaske, men jeg var mest opptatt av å ha med en tom sekk til skoene mine, siden jeg ville gå barbent i sanden!

På tilbakevei.

Fine omgivelser.

Fin strand!

Endelig barbent i sanden! 

Vasset litt også.

En utrolig fin tur sammen med god venninne var det jeg trengte denne dagen.

Senere på dagen var mor og jeg på nytt besøk hos far.

Vi fikk først snakke med lege - de kjørte på med all behandling som er mulig på sykehuset, de gjorde virkelig sitt ytterste der.

Men vi fikk også vite at prognosene var dårlige.

Det ble et fint besøk, far var bevisst, vi holdt ham i hendene og vi fikk gitt ham en god klem til slutt.

 Det ble mange tårer for mor og meg på vei ut av sykehuset.

Med tungt hjerte reiste jeg hjemover med nattoget.

Ville være hjemme med mann og barn i helga, og jeg og minstemann skulle jo uansett tilbake på torsdagen etter; på Kristi Himmelfartsdag.

Fikk sove litt, selv om noen satt og hostet konstant.

Men var glad for å ha fått besøkt far og mor.

Lørdag.

Tromsfetter var kommet på besøk.

Etter frokost og dusj gikk jeg ut i hagen.

Ganske som jeg trodde hadde morelltreet sprunget ut.

En tulipan! Men ser at det kommer et par til. 

Her er det noe annet i stedet for tulipaner.

Dagens prosjekt var å få vekk denne forvokste nypebusken.

Eldstemann spylte oppkjørselen.

Måtte gi meg lenge før jeg var ferdig, fordi jeg fikk vondt i høyre hånd av all klippingen. 

Måtte jo klippe hver gren i små biter for å ha dem oppi hagedunken.

Pause under morelltreet.

Minstemann hadde lyst til å lage muffins, og det fikk han selvfølgelig lov til!

De ble gode også.

Satte meg under morelltreet. Leste litt. Gråt litt.

Slik ble siste uken jeg hadde en far. 

Legen ringte meg 16:41 og fortalte at det nå ikke var noe håp lenger, og at de ville avslutte behandling og øke smertestillende.

Jeg måtte samle meg litt og lage middag til gutta, så ringte jeg mor 17:28 og viderefortalte dette, og hun ville da gjerne dra til sykehuset.

Kl 19 ringte mor meg tilbake og fortalte at hun var hos far på sykehuset, hun hadde blitt kjørt dit av to venninner. 

Kl 20 ringte hun igjen. Far hadde sovnet inn allerede kl 19:50.

Så ringte legen igjen 20:20. 

Jeg er utrolig imponert og takknemlig over hvordan vi har blitt fulgt opp fra sykehuset.

Søndag.

Først pakke og skrive x antall meldinger.

Tilbake til mor med fly.

Line hentet meg på flyplassen.

Nå er det så mye tanker og ting jeg har på hjertet at det er litt kaotisk, men skal prøve å formidle noe av det.

Jeg bare skriver og skriver her og i kommende innlegg for det er terapi for meg. 

Han ble 84 år.

Han slapp å havne på sykehjem.

Han slapp å bli igjen alene. Han hadde jo ingen igjen, både bror og kamerater var allerede borte.

Så utrolig mange minner. Hvor skal man begynne for å sortere alt sammen.

Mange reiser. Med meg. Med mor.

Et langt arbeidsliv i Stavanger Aftenblad.

Fagforening.

Hageinteresse. Matlagingsinteresse. Idrett. Kryssord. Country.

Nøysom.

Alltid hjelpsom. Handy.

Bestemt. Meninger. Skrive leserinnlegg.

Hukommelse. Huske navnene på alle han hadde vært i Garden med i 1963.

Et langt og veldig innholdsrikt liv.

Som eldstemann sa: Den siste siden i en god bok er lukket.