Tenkte jeg skulle lage et innlegg om turhøsten, for å veie opp for manglende blogginnlegg denne høsten. Det har dessverre ikke blitt like mange turer som i fjor høst. Da blir det et lite innlegg om de vi har vært på, men med noen andre høstbilder også.
Vi fikk et tips om å gå til Branntårnet, så der tok jeg med meg de to minste i slutten av august. Da begynner vi på veien inn mot Rausjø, men tar ganske raskt til venstre på en sti og følger skiltene mot Kjerringhøgda. Litt spennende når vi ikke har vært der før, og guttene sutret litt over motbakkene og var "redde", men da vi kom fram til målet var det bare fint, og vi klatret helt øverst i branntårnet.
Minstemann beundrer utsikten. På klare dager kan man se til Gaustadtoppen. Det kom en far med to jenter opp i tårnet da vi var der, de hadde også med seg litt mat, og mannen spurte om jeg ville ha kaffe. Da jeg sa nei takk spurte han: "Vil du ha vin da"? "Har du det da?" sa jeg, men det var selvfølgelig bare spøk og vi fikk oss en god latter. Etterpå var jeg veldig glad for at han hadde kommet opp der, for minstemann ble så redd da han skulle NED fra tårnet, og jeg tror ikke jeg hadde fått ham med meg ned hvis ikke denne hyggelige mannen hadde hjulpet oss og båret minsten ned en etasje for meg.
Nedover igjen gikk det lekende lett, ingen sutring og klaging og jeg måtte anstrenge meg for å holde følge med de terrengvante gutta mine medover bakkene!
I begynnelsen av september tok minstemann og jeg en rusletur på egen hånd, vi tok den stien nedenfor oss som fører til Kongeveien, og denne gang FANT vi faktisk stien, og kom inn på Kongeveien på riktig sted. Vi gikk for å se etter tyttebær - ikke store fangsten men det var en fin tur likevel.
Innhøsting. Eldstemann var sjef for gulrøttene i år, og var fornøyd med resultatet.
Spesielt spennende var det med den "muterte" gulroten vi fant. Den skulle brukes til noe spesielt! Eldstemann ville lage gulrotkake med den, så det gjorde vi.
Det ble også masse epler. Mange var dårlige allerede på grenen, men det var nok friske epler til at jeg har laget eplegrøt to ganger og tre eplekaker. Enda har jeg epler nok i frysen til en eplekake til.
Etterhvert kom høstdekorasjoner på plass utenfor huset.
Skilt man kan finne overalt på Langhus: "Sterkerud". Jeg hadde litt "alle veier fører til Rom" følelsen. "Alle veier fører til Sterkerud, men hvor er det?" Jeg gikk heldigvis alene da jeg skulle finne dette ut, for det var en LANG tur.
Jeg gikk fra den ene speiderhytta til den andre, fra Stallerud til
Sterkerud, og sistnevnte ligger virkelig i midten av ingenting. Veldig
godt skiltet og løypemerket hele tiden. Jeg fortsatte å gå og fulgte skilt og løyper, helt til merkingen plutselig var totalt fraværende og jeg havnet utpå Eikjol. Da visste jeg hvor jeg var, men langt å gå hjem! Jeg vet ikke hvor jeg skulle gått for å komme ut på en av de to stedene jeg hadde tenkt å komme ut, så den eneste måten å finne ut det på er å starte turen på en av de to stedene neste gang jeg skal til eller mot Sterkerudhytta.
I høstferien var jeg og eldstemann en tur og besøkte mormor og morfar i Sandnes. Det var fint å ha litt alenetid med ham, vi fikk både besøkt slekt og venner, og selvfølgelig gått en tur! Det ble i Sandvedparken, hvor der er en fin utstilling av planetene i solsystemet i "korrekt" avstand og størrelsesforhold til hverandre. Dvs. at vi kom aldri til Neptun etc, for da måtte vi ha gått veldig langt!
Ellers fikk vi jo tidlig snø og glatt føre, (men ikke skiføre), som gjorde at turgåingen ble innskrenket, det har vært litt sykdom, og litt korps-eventer og det ene med det andre. Litt småturer har det blitt, som ikke er dekket her. Men jeg syns nok at en perfekt søndag skal innholde en tur! Nå venter jeg på skiføre, men må først ønske meg nye skistaver til jul! Ellers er jo høsten også en tid for innekos, og det benyttet vi oss av til fulle i helga da jeg var skikkelig skral og "bodde" på sofaen.
