«One day you will wake up and there won’t be any more time to do the things you’ve always wanted. Do it now.»
Paulo Coelho
Nå kommer forklaringen på alle øvelsesturene mine i vår, som har gått utover både hagearbeid og evt strandliv! Jeg har trent nå i ett år for å klare å gå på Hardangervidda!
Sommeren 2020 lå jeg syk i sofaen i flere dager og brukte tiden til å se «Monsen Minutt for Minutt» - en serie fra 2018 som fulgte Lars Monsen med stort følge på tur gjennom bl.a Hardangervidda. Siden den gang har jeg hatt lyst til å gå samme tur, og har «lekt» meg gjennom den på
ut.no flere ganger.
Men slike drømmer kunne fort bare blitt med tanken. Kort fortalt var det et dødsfall og et minnesamvær i fjor sommer som resulterte i at jeg bestemte meg for å faktisk gjennomføre denne turen. Jeg satt på ergometersykkelen og sa plutselig høyt: «Neste sommer!»
14. juli.
Vi er på vei! Jeg og den gode, gamle interrail-sekken min fra 2000!
På Bergensbanen på vei til Geilo.
Norgessmykket mitt var på på hele turen!
Fra togvinduet.
Veldig fin dag, men de to-tre neste dagene skulle det regne, blåse og være elendig! Ikke noe reprise av Lars Monsens svettedryppende tur under tørkesommeren 2018!
Buss fra Geilo til Dyranut.
Her passerer vi vannet Ørteren.
Hardangervidda!
Rommet mitt på Dyranut turisthytte.
Jeg gikk raskt ut for å gå en liten tur mens det ennå var fint vær.
Selvsagt uten sekk, men med gåstaver.
Vetle Skiftesjøen.
Pga det dårlige været som skulle bli neste dag, bestemte jeg meg for å ikke følge Lars Monsen-ruta fra Dyranut - via Nybu og Store Nordmannsslepa - til Stigstuv, men heller ta en omvei på grusvei som går helt til Trondsbu, og derfra en mye kortere sti til Stigstuv.
Derfor gikk jeg nå ca 45 minutter på den stien jeg egentlig skulle gått i retning Nybu før jeg snudde og gikk tilbake til Dyranut. Det var så flott!
Utsikt fra cafeen på Dyranut turisthytte (må ikke forveksles med Fjellstova, som ligger rett ved siden av)
Forrett: spekesalat med fetaost.
Hovedrett: Gårsfersk selvfisket (av innehaveren) ørret med poteter, saus, revne gulrøtter og agurksalat.
Ostekake med krem og bær til dessert!
Peisestuen på Dyranut.
Satt ikke her, for den ble fyllt av en gruppe ungdommer som ankom litt senere.
15. juli. Dyranut - Stigstuv
Hadde tenkt å gå langs bilveien den første kilometeren til Tråastølen, der grusveien begynner. Men så at det ikke ville være trygt, så jeg tok turstien som går parallellt med bilveien. Startet kl 9:15.
Det regnet og blåste, men måtte være positiv!! 😁
Stien, med Vetle Skiftessjøen til høyre.
Så var det grusvei, og på den gikk det radig!
En time senere hadde jeg valget - skulle jeg gå videre innover her i 8 km med regn og vind rett imot, på sølete og glatt tursti, eller skulle jeg fortsette på grusveien? Valget var enkelt. «Tilpass veien etter forhold og evne» står det i Fjellvettreglene, og jeg følte at jeg gjorde akkurat det.
Fine omgivelser, på tross av forferdelig vær. Og jeg var jo på vidda, selv om jeg gikk på grusvei!
Dette er Bjoreidalshytta, som tidligere var betjent, men nå er privat. Derfor har turstien blitt lagt om, men Lars Monsen gikk feil i 2018, og tok den gamle turstien forbi her med TV-team og 600 turgåere! 😂
Dette ble jeg fortalt av verten på Dyranut.
Detalj fra området.
Utsikt.
Steinbygninger.
Ca kl 11:00 gikk jeg ut av stien, satte meg her og hadde en minipause med litt snacks. Etter ca 20 min gikk jeg videre, det var kaldt å sitte ned i regnet. Men det hadde også vært perioder med opphold.
Utsikten fra pausestedet.
Liten steinbu i det fjerne.
Trodde capsen skulle beskytte brilleglassene mot regn, men nei! Ikke i dette været! Det ble linser dagen etter!
Kl 13:00 var jeg ved Trondsbu turisthytte, hvor jeg hadde håpet å ta en innendørs matpause, men som vi ser var den stengt denne sommeren, og jeg gikk videre ned til en stor parkeringsplass ved Tinnhølen, som er en stor innsjø.
Der var det heldigvis en åpen Fjelloppsynshytte!
Jeg gikk inn og spurte Fjelloppsynsmannen ang ruten videre, og der inne fikk jeg heldigvis lov å sitte og hvile meg og ta nistepausen min!
Ho, godt å få en pause fra vinden og regnet!
Tinnhølen.
Benyttet utedo der før jeg fortsatte ca kl 14:00.
Jeg fulgte fortsatt grusveien - ca 14:20 passerte jeg første skilt inn til Stigstuv, men siden jeg ville gå mest mulig på grusvei tok jeg ikke inn der, ville heller til et sted kalt «Byen» og gå en 3 km sti derfra.
Nå begynte jeg å kjenne at jeg var sliten!
Kl 15:13 kom jeg til neste sti, og trodde kanskje det ville ta meg en time å nå Stigstuv derfra. Så feil kan man ta!
Fulgte bra rødmerket sti, men jeg måtte over 15(!) bekkekrysninger, og ble selvfølgelig våt i beina. Først 15:50 kunne jeg se Stigstuv langt unna.
40 minutter senere, 16:30, tok jeg dette bildet. Ikke det beste sauebildet jeg tok på denne turen!
Jeg var sliten, våt, skalv og hakket tenner, selv om jeg ikke følte meg kald. Pustet og peste selv om jeg gikk kjempelangsomt, og til og med hadde noen sekunders pause ved hver røde T, og de sto ganske tett! Måtte stoppe på et tidspunkt og ta flere sjokoladebiter og rosiner.
Da det var ca 500 m /15 minutter igjen til hytta (ja, jeg klarte ikke gå fortere da), kom det en reaksjon, og jeg begynte å hulke, uten at jeg skjønte hvorfor. Var jo hverken lei meg, redd eller hadde vondt. Skjønte at jeg var sliten. Det var bare noe som måtte ut.
Fant senere ut at jeg hadde gått 20 km! Den røde sirkelen peker på den stien jeg egentlig kunne tatt. De tre siste kilometerne var altså i terrenget og tok helt knekken på meg.
Jeg syns jeg burde blitt mottatt med flagg og hornmusikk, men det var bare «heng regntøy utenfor» - da hadde jeg allerede satt skoene utenfor.
Jeg ble forklart at det var tørkerom for ytterklær og sko i uthuset, at det var utedo, og at det inne var tørkerom for inneklær og dusjrom innenfor peisestuen.
Dusjen virket forlokkende, og jeg spurte om fire 10-kroninger (en 10’er=2 minutter) til automat i dusjen.
Fikk rom 1, hvor jeg satte sekken min, og fikk satt sko og regntøy til tørk i uthuset (man kunne låne crocs å ha på føttene), pakket ut og fant frem tørre klær, toalettsaker og håndkle, og gikk fremdeles skjelvende inn i dusjrommet.
De første varme strålene fra dusjen ble nesten for mye, knakk sammen og måtte stå bøyd litt før jeg klarte å stå oppreist. Så godt med den dusjen!
Tørket meg, kledde meg og fikk hengt opp våte klær (og det var samtlige!)
Middagen var 18:30.
Forrett: blomkål- og broccolisuppe.
Vi var 11 gjester der til sammen, jeg satt til bords med en tysk dame som snakket godt dansk/norsk, og en familie på fire fra Nederland.
Hovedrett: Reinstyrsteik.
På det andre bordet satt to norske par og en mann fra Varhaug. Både han og den tyske damen holdt på med en tur som heter Massiv, som går gjennom fire nasjonalparker og er på 350 km! Den tyske damen hadde også gått Norge på langs i fjor, og hadde brukt 4 måneder på det!
Dessert: Tilslørte bondepiker.
Klokken var 21:15, det hadde klarnet opp, og jeg var på vei til utedoen, som forøvrig var helt ren og luktfri.
Må bare vise hvor fint det er her når det ikke regner og blåser så voldsomt!
To hester var det her også.
Men nå var det leggetid - var så trøtt og kjente den lange turen i hele kroppen!
16. juli. Stigstuv - Rauhelleren
Klokken var 8:40, frokost var spist, matpakke smurt og termos fyllt. Fint på morgenen, men det skulle bli like mye regn og vind idag. I dag var det kun terreng-sti, en rute på 13 km.
Kom meg av gårde 9:50.
Her ser vi Hårteigen i det fjerne.
Været var veldig skiftende i dag, og det vekslet mellom regn, sol, tørre partier, våte partier, flatt, kupert etc.
Dette er utløpet fra Holmetjønnan, og jeg hadde gruet meg til denne krysningen. Med god grunn etter alt regnværet! Bildet er tatt etter at jeg hadde kommet meg over, noe jeg tror jeg ikke hadde klart uten hjelp av det ene hyggelige paret som også hadde vært på Stigstuv og skulle til Rauhelleren.
Elven er altså mye dypere enn det ser ut på bildet, og det er ikke bare å hoppe fra sten til sten når vannet er så dypt og man har tung sekk! Jeg holdt på å psyke helt ut, var så vanskelig å finne et bra sted å krysse, og jeg var så redd for å skli og skade meg. Men som sagt, ved hjelp av dette paret kom jeg meg til andre bredden likevel - ho! for en lettelse å være over!
Da var klokken litt over 12:00, og jeg tok ganske raskt spisepause.
Skoene ble slurpevåte, men det gjorde ingenting! Våt i skoene kom jeg til å være resten av dagsetappen uansett!
Mens jeg satt der kom det to damer nedover stien motsatt vei. Kunne ikke se elven fra akkurat der jeg satt, men jeg ble sittende der til jeg så at de var over på andre siden.
Fornøyd med å ha kommet over, men litt preget!
Godt med litt varm te nå!
Gikk over en fin vidde - mye fint på turen, kom over en topp og kunne da se Langesjøen, og fulgte den en lang stund til fjellknausene der en nærmer seg Rauhelleren.
Men det var flere bekkekrysninger - noen enkle, noen litt mer kompliserte, og flere myrkrysninger - jeg var så lei til slutt!
Kunne tatt mange fine sauebilder og blomsterbilder i dag, men ville spare telefonen. Ikke bra for den å bli tatt opp hele tiden i regnværet, måtte ha den i plastpose i lommen.
En liten stående pause ca kl 15:00, og en ny snacke-pause kl 16:00. Her ser vi Langesjøen bakerst med Flotatjønne i forgrunnen.
16:23
Der!
Kl 17:04 så jeg Rauhelleren!
Litt mer snacks for å konsentrere meg ned den bratte bakken ned dit!
Ikke flagg og fanfare der heller, men jeg tok av meg skoene i en gang, gikk inn til en resepsjon, og spurte om jeg kunne få bytte min bestilte plass på sovesal til eget rom. Jeg skulle tross alt være der i to netter - hviledag dagen etter! Det fikk jeg, rom 209.
Tørkerom, dusj og do var i nabobygningen (selvsagt!).
I dusjrommet traff jeg damen fra elven igjen, og først da fikk vi presentert oss for hverandre!
Vi pratet mer, og jeg spurte om de hadde klart å holde tellingen på alle bekkekrysningene. Hun mente at det var 20 (elven var den 15.), men jeg tror det må være mer, hvertfall hvis en regner med myrene
Dagens etappe. 13 km.
Langt nok i dette terrenget.
Middag kl 19:00.
Forrett: fiskesuppe.
Satt til bords med «dagens helter» som jeg kalte dem, men de var så beskjedne og mente at man uansett bør være flere ved slike elvekrysninger, og det har jeg skjønt nå!
Hovedrett: laks med poteter, saus og råkostsalat. (Hardanger-cider i glasset, ikke hvitvin!)
Vi spiste sammen med to rolige karer, men han ene fikk nå munnen litt på glid etter hvert. Ca 25 gjester i spisesalen i dag.
Dessert skulle være «kakebord», men det sto nå bare sjokoladepudding framme da jeg forsynte meg, men det var jo helt greit!
17. juli Rauhelleren (hviledag)
Kastet et blikk ut vinduet før frokost - oops de står akkurat der hvor jeg skulle gå neste dag. Men disse fire kuene tilhører Rauhelleren, og bidrar til meieriproduktene der, og er sikkert kjempesnille!
Nytt blikk ut vinduet etter frokost. Fikk øye på «heltene mine» på vei til nye eventyr. De skulle videre til Mårbu, en strekning på over 20 km!
Dagen ble tilbrakt her, ved dette vinduet i peisestuen, med fin utsikt til Langesjøen.
Fint å sitte her og «vente ut» regnet - mye regn og vind i dag også!
Jeg heklet mye - mange bestemorruter manglet svart kant rundt (gikk tom for svart garn i vinter), og heklet en hel rute også.
Innimellom spiste jeg matpakke (husket i siste liten å lage en om morgenen), mens jeg snakket med noen teltfolk som hadde varme/innepause her.
Jeg leste også i en bok som jeg fant som heter Fjordingen av Hemming Helleland.
Da solen plutselig tittet frem løp jeg ut for å ta bilder! Her er det både høns….
…og griser!
Og en fin fjording som gikk på beite ned mot sjøen!
Fin og stor peisestue på Rauhelleren!
I dag var middagen kl 18:30.
Forrett: blomkålsuppe.
Masse nye folk her igjen nå, mange større grupper og familier, så jeg blinket meg ut et «nytt» par jeg kunne sitte til bords med. De var fra Vesterålen.
Hovedrett: Kjøttpudding med bl.a reinsdyrskjøtt, poteter, saus, tyttebærsyltetøy og smørdampede gulrøtter.
Over 30 gjester i spisesalen i dag.
Dessert var rabarbrakake av selvdyrket rabarbra.
Peisen tent her i gangen, og også i peisestua. Egentlig litt for varmt, det var nok mest for stemningen.
Kun telefondekning rett foran resepsjonen her!
18. juli Rauhelleren - Heinseter
Spiste, pakket og begynte å gå ca 8:40. Hadde sett etter kuene flere ganger, men akkurat da jeg gikk så jeg at de sto under tak rett bak uthuset og spiste.
Her ser vi at elven man må krysse for å komme videre til Mårbu har bro over seg! Det hadde jeg lurt på!
I dag var det flott vær, kun et par skurer etter kl 14:00, mange solglimt, litt vind, men ble ikke våt i beina i dag!
Og fikk endelig tatt noen fine sauebilder!
Fire sauer og en liten snøfonn!
Bæ!
Det er så koselig å treffe sauer på turen!
Fikk plutselig litt dekning på telefonen og så at jeg hadde fått denne meldingen av minstemann! Det kom et par hulk da også!
Gikk langs elven Djupa på min høyre side et langt stykke, det var et nydelig område å gå i, dette!
Turen i dag gikk gjennom variert terreng; veldig steinete, sølete, noen bekker og myrer, men det hadde trukket inn så mye i løpet av natten at jeg ikke ble våt i skoene, bare litt sølete.
Omgivelsene var fantastiske hele tiden. Disse to sauene tok følge med meg et langt stykke, koselig det!
Ble veldig glad for at det var lagt bro over denne bekken!
Bare en nytelse å gå i disse omgivelsene.
Ble forbipassert av flere som skulle til Heinseter (jeg går jo ganske sakte i terreng, det er derfor jeg går alene), og etter hvert kom folk i mot meg også. Bl.a en tysk dame som også gikk alene og som slo av en prat.
På vei opp Geitsjøhovda tok jeg hovedpausen min. Her la jeg meg rett ut i lyngen en stund, det var så godt! Har ikke kunnet gjøre det før pga regnværet.
Fin pause, med unntak av at jeg hadde klart å fylle kaffe på termosen instedet for tevann 😩
Jeg satte meg på en stein som var flat og helt passe sittehøyde, så jeg satt der lenge og hadde pause. Dette er utsikten fra rastestedet.
Klokken 13:00 vandret jeg videre.
Høy wow-faktor på utsikten.
Tror det må være Hallingskarvet lengst bak der.
Så fint her.
Denne lille steinbua heter Selstjønnlægeret, og her skulle jeg ta en liten pause.
Veldig glad for at det var en bro her. To unge par som også var på vei fra Rauhelleren til Heinseter spurte om jeg kunne fotografere dem på broa, og da måtte jeg selvsagt spørre om det samme til gjengjeld!
Selstjønnslægeret.
Utsikten derfra.
Bua står ulåst, så jeg tok en titt inn.
Men været var såpass bra at jeg tok pausen utenfor! Da var klokken ca 15:15.
Så gikk veien videre mot Heinseter.
Var der ca 16:30. Så hyggelig å bli møtt av sauer….
…og høns!
Heinseter er virkelig et idyllisk sted!
Fikk rom nr 3 i hovedhuset, til og med vask på rommet der - det har jeg ikke hatt siden Dyranut! Dusj i samme gang!
Satte meg i peisestuen før middag, og før jeg visste ordet av det var jeg med og spilte DNT-spillet Helt på vidda sammen med to jenter som også kom fra Rauhelleren og et samboerpar! Det var jo ganske gøy, men vi ble ikke ferdige pga middagen.
Middag 18:30.
Forrett: aspargessuppe.
Her var det bordplassering etter rom, og jeg satt til bords med en dame fra Nordreisa (opprinnelig fra Kautokeino), og to unge jenter som hadde blitt kjent med hverandre dagen før!
Hovedrett: kjøttkaker.
Over 20 gjester i spisesalen.
Dessert: mandelpudding og rød saus.
Fikk vite at jeg kunne få telefondekning på andre siden av elva, der går det heldigvis hengebro over! Ellers måtte vi ha svømt over!
System på utedoene her!
Dagens etappe. 14 km.
19. juli Heinseter - Tuva
Jeg kom meg avgårde 9:15.
Først en god stigning oppover Grasnuten.
Hele dagen i dag har bestått av en god blanding av fin sti, gjørmete sti, våte myrer og steinete sti.
En liten hytte på Grasnuten.
Været var stort sett fint, bare litt regn av og til.
Klokken nærmet seg 12:00 da jeg passerte Grønenuten felæger, som er en ubetjent DNT-hytte. Jeg tenkte at jeg burde tatt med DNT-nøkkelen så jeg kunne tatt en pause der, men leste senere at hytta er låst med spesialnøkkel.
På Grønenuten. Fant et fint sted i ly av vinden og skulle ha lunsjpause, men klarte bare å ha pause i 20 minutter. Ble så urolig og rastløs.
Så kom det et svært myrområde, eller rettere sagt en stor slette med en del myr, og jeg likte meg ikke der. Fikk nesten litt agorafobi, og ville bare komme meg over den raskest mulig.
Men mange fine partier på turen også. Heldigvis mange klopper over de verste myrpartiene, men ikke mange nok!
Siden lunsjpausen min ble så kort tok jeg ny pause ca 14:30, et fint sted hvor jeg fant roen. Var der en halv time. Det var rett før Rundenuten.
15:20. Denne bekken gikk det bra å krysse.
16:10.
Jeg hadde sett Tuva lenge, men det tok lang tid før jeg var nært nok til å ta bilde!
Siste bekke-utfordring på turen. Full konsentrasjon og trø på steiner, så gikk det bra!
Mye sand her!
Var framme ved Tuva ca 16:30.
Spurte om jeg kunne bytte fra sovesal til rom, men det var helt fullt. Men kun en annen jente i sovesalen, fikk jeg vite.
Morsomme der på Tuva!
I denne bygningen var sovesalen, i 2. etasje. I en bygning ved siden av var det tørkerom og dusj.
Sovesalen.
Dagens etappe. 12 km.
18:30 var det middag, (kjøttkaker i dag også - ingen forrett her) og også her var det bordplassering.
Jeg havnet på samme bord som to damer som hadde vært samtidig som meg både på Rauhelleren og Heinseter, (men først i dag kom vi i snakk!), den andra dama på sovesalen, (som viste seg å være en ung, blid og sosial dame som hadde gått helt fra Rauhelleren i ett jafs i dag!), et eldre ektepar fra Nærbø (som bare skulle spise der, de hadde campingvogn i nærheten), og en dame som var installert i en hytte på tunet fordi hun hadde med seg hund.
Praten gikk livlig!
Desserten var gele med bær og vaniljesaus.
Ca 30 gjester til middag.
Tok et glass rødvin til middagen. Feiret litt at jeg faktisk har klart dette!
Det fineste sauebildet på turen ble tatt mens jeg gikk opp til flaggstanga bak hytta, der det var telefondekning.
Litt varme på sovesalen takket være denne «juksepeisen» (gikk på strøm), men aggregatet var slått av mellom 23:00 og 06:10, så det var litt kaldt om natten.
Etter frokost satt jeg og heklet i peisestuen, og jenta jeg hadde delt sovesal med satte seg også der etter hvert. Vi skulle begge ta bussen som skulle komme 12:00 og gå 12:30 fra Tuva til Geilo.
I 11-tiden fant jeg ut at det var på tide å prøve de berømte Tuva-vaflene av den hemmelige oppskriften. Det er strengt forbudt å ha syltetøy e.l på dem, de skal spises akkurat som de er! Og de var kjempegode.
Bussjåføren er ankommet, og sekken står klar utenfor.
Også denne bussturen var storslagen, landskapet ble mer og mer kupert med fjell og daler.
Men da vi kom ut på asfaltveien og jeg etterhvert fikk øye på de svære hyttelandsbyene med store prangende hytter i Geilo området: 🤢 Det var slik kontrast til turen jeg nettopp hadde vært på!
Jeg gikk og så meg om i Geilo, som nå virket som rene storbyen!
Jeg satte meg i det som må være verdens koseligste café, Ommattgjort, hvor de også solgte fine, gamle brukte ting!
Toget gikk litt over 15:00, og jeg var hjemme igjen 20:30.
Er stolt og glad for at jeg har gjort dette! Er litt «wow» over meg selv. Kommet meg over bekker og og myrer. Lange (for meg) avstander. Jeg går sakte, men kommer frem til slutt. Ingen skader.
Og så har jeg truffet så mange hyggelige mennesker på hyttene at det er helt utrolig!
Praten har gått!
For en utrolig reise dette har vært! Så lenge jeg har tenkt på, drømt om og planlagt denne turen! Og nå har jeg faktisk gjennomført den, og vært på alle de stedene!!
Helt vilt å være med på!
