Noen dager i Valdres

 Fisking i Valdres.

Et skrytebilde fra søndagen, som «forside»til dette blogginnlegget. 

Men la oss starte med:

1. Lørdag: Bjørneparken

Vi stoppet som vanlig ved Vik skysstasjon hvor jeg hadde rømmegrøt.

Etterpå tok vi av mot Gol, siden vi skulle besøke Bjørneparken i Flå før vi skulle videre til Valdres.

Vi gikk først i reptilhuset hvor vi bl.a så denne Cubakrokodillen.

Amerikansk alligator

Har jo sett slike live i Florida i 1988.

Nettpyton

Utendørs var det store skilpadder!

Morsom inngang til Dinosauria.

Her er fru Pteranodon, som hvertfall eldstemann og jeg husker fra Dinosaurtoget.

Men zuul, den har jeg aldri hørt om!

Gutta foran t-rexen. Dette var stas for dem!

Alle dinosaurene beveget seg og laget lyder.

Triceratops

Brachiosaurus

Stegosaurus

Så kom vi til Bjørneinnhegningen, hvor vi bl.a så en badende bjørn! Men vi kommer tilbake til bjørnene i denne innhegningen senere.

Her var det også lekeplass og en liten berg og dalbane.

Minigrisene Sir Francis Bacon og Mrs. Francine Bacon!

Dette er Rugg (26) og Nora (17), som var foreldrene til de to andre bjørnene vi skulle se mer på senere.

Så fikk jeg utfordret elg-angsten min litt.

Ikke lett å få øye på hjorten!

Corona-humor.

Amurleopard.

I en innhegning var det både sauer...

...og alpakkaer.

Vi var heldige og fikk se gaupe!

 Rev og ulv så vi ikke snurten av, men vi luktet reven og hørte ulven.

Så var det bjørnemating, og da fikk vi bli bedre kjent med Trym (12) og Anton (9).

Fascinerende og flott å se dyrene på nært hold.

Det var lagt ut godbiter til dem rundt omkring, som de måtte lete seg frem til, og da ble det litt aktivitet i innhegningen.

Jeg og eldstemann ble stående og se på dem lenge etter at «showet» var over.

Tenk å treffe på en slik i fjellheimen!

Flotte dyr, men glad det var gjerde mellom oss!

Noen syns kanskje dinosaurene var mest stas!

En liten tur til innom Dinosauria før McDonalds.

Vi er kommet frem og nyter utsikten fra hytta på Hellebekkseter, den samme vi leide i vinterferien.

Sauer på andre siden av hytta også.

Søndag: Fjelltur med familien

Vi våknet til sauer utenfor kjøkkenvinduet.

Disse sauene holdt til rundt hytta stort sett hele tiden. Selv om vi hørte et og annet raut i det fjerne, så vi ingen kuer.

Fint skur i Rabalsvegen.

Her er vi på vei opp til Revshaugen.

Dette var den varmeste og beste dagen værmessig, og skulle utnyttes til tur og fisking.

Varde underveis.

På vei opp til Revshaugen hadde vi nydelig utsikt til Øytjern.

Her er vi oppe på Revshaugen (1055 moh), og vi ser Rabalshaugen til høyre og Rabalstjernet rett fram.

Vi tok oss en liten pause her oppå haugen.

Gubben hadde med stol til det formålet!

😍

Ned fra haugen og videre over myrområder på fine klopper.

Vi så mange molter, men de var ikke helt modne ennå. 

Myrull.

Masse myrull!

Gjengen min!

Rabalstjernet 1031 moh.

Nesten ubeskrivelig vakkert.

Tjernet er veldig langgrunt, og hadde sant å sies passet bedre til bading denne varme dagen. Men vi hadde ikke badetøy eller badesko med (vannet var helt klart men bunnen var steinete). Fiskestenger derimot, det hadde vi!

Det ble matpause her, og håp om fisk.

Selv om vi ikke fikk fisk, var det gøy å lære å fiske!

Vi ville prøve lykken i nabovannet Ormetjernet 1035 moh.

Litt dypere vann, men heller ikke her ville fisken bite. Turen vår i dag ble 7,6 km + 1 ekstra km på meg siden jeg gikk til andre enden av Ormetjernet for å se om det var bedre der, men det var det ikke, der var det alt for langgrunt og steinete.

Velkomstkomiteen.

Mandag: Fjelltur alene

Jeg startet 9:30 fra hytta og gikk Lokkarvegen til en sti som førte til Øytjern. 

Underveis traff jeg et eldre par som hadde plukket molter.

Stiene går ikke der skiløypene går, men mer inni skogholtene. Her går jeg videre mot Bjødalen.

Jeg hadde gått i ca en time da jeg startet nedstigningen til Bjødalen.

Kvannebekken.

Dette og neste bilde er tatt med en times mellomrom.

Det som skjedde i mellomtiden: 🐂

 Da jeg kom ned i Bjødalen hørte jeg rauting. Det var bare det som manglet - jeg har jo vært redd for å treffe kyr hele tiden. Jeg så kuruker, og rautingen kom nærmere. Jeg vurderte å snu, men det hadde jo også vært ergerlig. Jeg hadde jo ikke sett noen ku ennå, kunne jo gå helt til jeg så dem?

Jeg listet og snek meg videre på stien, men all rautingen gjorde at min amygdala til slutt tok over og fikk meg til å heller krysse bekken som var til venstre for meg. Grunt vann, og steiner jeg kunne holde meg i, og var selvsagt kjempeforsiktig. Ble ikke våt i føttene i det hele tatt, har fantastiske tursko!

Gikk raskt i terreng til der hvor det var lagt en bro av betongklosser over elven Bøvi som kommer fra Bjødalstjern, og så løp jeg over nok en liten bekk og opp en bakke, for jeg følte at rautingen kom nærmere. Derfra er det litt uklart for meg, faktisk, men husker at jeg gikk gjennom buskas og kratt, for jeg turde ikke følge veien. Kom til slutt ut på veien og gikk oppover en bratt sidevei til en hytte, og det var der turstien min skulle gå videre opp i skogen og fjellet.

Dette bilde er tatt ved den hytta, hvor jeg tok en minipause med vann, kjeks og nøtter. Rautingen var litt lenger unna nå, men hørte den godt fremdeles. Har aldri hørt slik rauting før - den var kjempehøy, nesten brøling, og ekkoet hørtes over hele Bjødalen. Jeg prøvde å gå videre etter 10 minutter, men fant en flatere stein og måtte tvinge meg til å sitte der i 10 minutter til, var fremdeles skjelven i beina.

Ny utfordring: 

Stien jeg skulle følge var ikke vedlikeholdt og delvis gjengrodd. 

Takk og pris at jeg hadde appen Norgeskart og at telefonen hadde 4G som fungerte, ellers hadde jeg ikke funnet fram!

Så både gjennom skogen og videre oppover fjellet ble det nesten bare terrenggåing - det var så tungt!

Fantastisk utsikt utover der jeg kom fra - tok en drikkepause på en stor stein, og så heldigvis noen andre mennesker langt borte.

Terrenggåingen tok på - fikk hjerteklapp og måtte stoppe ofte og få pusten igjen. 

Men til slutt hadde jeg nådd målet: Bjødalsvatni, som er 1095 moh.

(Sti-strekningen fra Bjødalen til Bjødalsvatni er bare 1,5 km, men den brukte jeg 1,5 time på, pga bratthet, manglende sti og tungt terreng!)

Her ble det 45 minutters matpause!

Det var så nydelig her, og verdt turen. 

Satt slik at jeg hadde solen og vinden i ryggen, og skuet ned på vannet.

Skimtet et par andre personer, begge med rød jakke! Det hadde jo jeg også - tok på meg den nye turjakken min da jeg satte meg ned, og beholdt den på så lenge jeg var oppå fjellet.

Så skulle jeg gå videre vestover til Brattrudsætra. Her var det heldigvis sti!

Ble så takknemlig for de som vedlikeholder stier i fjellet! For en jobb!

Flott område og fantastisk utsikt.

Ikke mye skilting, så dette var til hjelp! Ellers ved stiskiller var det bare å zoome inn på Norgeskart, og finne den riktige stien.

Et siste fjellbilde, før jeg gikk nedover gjennom skogen igjen.

Med seierfølelse kom jeg ned til bebygde strøk igjen (Vollstøvegen).

Det første jeg så var kuer, men de var heldigvis bak gjerde. Dessuten var de stille og flinke og spiste gresset sitt! Ikke rautet og brølte som om verdens ende var nær!

Gikk forbi hytter og denne idylliske låven.

Ved låven lå det sauer langs veggen.

Sauer liker jeg!

Sauer er ålreite dyr!

Gikk videre på Brattrudseterveien og kom til en benk!

Ble jammen 10 minutters pause der også, litt sjokolade og vann, og endelig ta av seg sko og strømper, og lufte tær! Tømte en hel skog ut av skoene. 

Gikk videre på Bjødalsvegen - her ser vi Bøvi - og så ut til Veståsvegen. Da var klokken 16:15, og jeg var verken sliten eller hadde vondt, men valgte likevel å ringe til gubben og be ham hente meg. Nei, jeg gav meg ikke, følte virkelig at jeg hadde gjennomført turen med bravur, men jeg ville jo være med familien og lage mat og spise med dem også denne dagen!

Her ser vi hvordan jeg gikk. 12 kilometer og 7 timer. Der det mangler prikker er jo da det området jeg ble kjørt. Hadde egentlig planlagt å gå der man ser en skrå vei og deretter sti fra høyre til venstre, rett før der jeg ble hentet. 

Etter middag (spiste biff, noe som føltes som et godt og riktig valg i dag! 😉), så ble det en runde med Den forsvunnede diamant.

Avsluttet med gele og sjokoladepudding.

Veldig fornøyd med min egen innsats i dag, men har tenkt på denne turen hver dag etterpå. Den var fantastisk, men utfordrende. Tror faktisk at jeg klarte å gjennomføre takket være alle turene jeg har gått i løpet av det siste året!

Tirsdag: regnvær og besøk

En tidligere kollega av meg har hytte i Bjødalen, og jeg sendte henne en melding og hørte om de tilfeldigvis var der nå. Det var de, og jeg fikk komme på besøk! (Tok altså bilen denne gang!) Det ble et hyggelig besøk med te og bakverk, og praten gikk.

Hytta ligger ikke langt fra der jeg gikk dagen før, her ser vi Bjødalstjernet i bakgrunnen, men hørte ikke et eneste raut. Hytteeierne fortalte at disse kuene er sånne «store, hvite biffkuer», og da tenker jeg meg at de sikkert er av rasen charolais. Jeg tror jeg gjorde helt riktig da jeg gikk over bekken i går, og beitelagene oppfordrer jo også til å gå utenom kuflokker.

Jeg fikk såvidt kommet inn døra på hytta «vår» før det ble en lang runde med Risk. 

Middag og hyttekos den siste kvelden før hjemreise. 

Begivenhetsrike og fine dager på fjellet!