Judy-Aud

 

Hei.

Det blir et søndags-innlegg igjen. Ikke så mye å blogge om for tiden, så tenkte jeg skulle skrive litt om min gamle dukke.

Møt Judy-Aud:

 

Denne filledukken er håndlaget av min kanadiske tremenning Judy. Derfor fikk dukken navn etter henne. Men jeg klarte trolig ikke å uttale eller huske dette navnet da jeg var liten, så jeg kalte henne bare Aud. Og det var jeg virkelig helt overbevist om at hun het i mange år, helt til moren min sa "Men hun heter jo Judy!"  Og da var det akkurat som om det ringte en liten bjelle helt bakerst i hodet. Det stemte nok at hun egentlig het Judy. Min mor var alltid opptatt av at dukkene skulle ha navn, forresten. Det var aldri bare "dukka".

De fleste av dukkene mine ligger nedpakket i kjellerboden. Gutta har/har hatt tilgang på dukker i barnehagen om de skulle ønske det, men de er ikke interessert. Kun hvis de hadde hatt fire hjul og/eller skumle tenner. Den eneste dukken jeg har latt dem få arve er denne, som nå går under navnet Judy-Aud! Jeg husker at det var noen barn som syntes hun var skummel. Men Judy-Aud har en hemmelighet:

En kjærlighetserklæring på magen!

Noen år senere fikk jeg nok en håndlaget dukke av den samme tremenningen. Den hadde grønn silkekjole, lange gule fletter og et nydelig håndmalt ansikt. Som jeg ødela da jeg skulle "pusse tennene" på den og drog hele munnen dens utover ansiktet. Da så nok den også skummel ut! Kan ikke huske at den hadde noe navn forresten? Kanskje den hadde et som jeg nå har glemt.

 

Ellers har vi hatt en travel helg, i går var jeg med de to minste på 10-årsjubileet til babysang, og i dag var det først kirken, deretter korpskonsert med eldstemann. Han har nå vært gjennom noen spilletimer, og skal få begynne i juniorkorpset neste uke. Det blir spennende.

 

Da ønsker jeg alle en fin uke, og så kan man jo GJETTE hva jeg har tenkt å blogge om etter førstkommende fredag. Det blir en stor overraskelse tenker jeg ;-) ;-)