Så ufortjent!
Eldstemann som sammen med meg hadde øvd seg på kuperte stier med tung sekk for å være ekstra godt rustet til den lange og krevende skoleturen han skulle være med på, som var en del av gymfaget.
Det var verken innsats eller motivasjon det sto på.
Turen gikk som en drøm helt til det var 5 minutter på skogsti og 10 minutter på grusvei igjen før de hadde nådd målet: Vangen.
De kom mye lenger enn vi gjorde på øvelsesturen. Uten blemmer, gnagsår eller noe. Men så skjedde det - han gled på en glatt sten, og brakk to bein i høyre ankel!
Det måtte brannvesen til for å bære ham ut fra skogen til grusveien, hvor ambulansen tok over.
På sykehuset ble det gipsing, nytt røntgenbilde, og konklusjonen ble: her måtte det opereres!
Jeg var på konferanse i Göteborg da telefonen kom, og jeg ble både sjokkert, oppgitt, sint, skuffet og veldig lei meg. Men har i ettertid ledd av at jeg var mest opptatt av HVOR de var da dette skjedde - hvor langt de hadde kommet! - da jeg snakket med miljøarbeideren som ringte meg.
Håper han skjønte at jeg fikk litt sjokk!
En laaaang togtur hjemover, men tok den flotte solnedgangen som et tegn på en bedre fremtid.
Gutten var hjemme, men skulle tilbake til sykehuset for operasjon neste dag.
Vi var begge med ham til sykehuset, men gubben reiste hjem etter en stund for å ta i mot tursekken som kom tilbake til skolen med de andre, og for å være hjemme da de to minste kom fra skolen.
Det ble mye venting på sykehuset, og jeg fikk jobbet en god del på pc’en, men så - etter sju timers venting på fastende mage!! - ble det endelig operasjon.
Mor fikk bli med inn i operasjonssalen! Det var ikke slik da jeg var liten!
Men sekundet etter at narkosen virket ble jeg sendt på dør.
Operasjonen tok to timer, og mye av tiden satt jeg her inne i sykehuskirken. Mest fordi det var det eneste stedet jeg fant stikkontakter til å lade mobilene våre i. Litt sleipt kanskje, men jeg følte meg jo hjemme her, og det kom ingen andre så lenge jeg satt her.
Tipp topp tommel opp!
Vi fikk bli på sykehuset over natten, og jeg fikk ligge på en reiseseng ved siden av eldstemann.
På lørdagen ble det også MYE venting for å få tatt etter-røntgen, men etter det fikk vi klarsignal for å reise hjem, heldigvis, og alt så fint ut!
Utsikt fra et vindu i gulvhøyde på sengerommet - en kjempestor lekekoffert på plenen!
Gubben og minstemann kom og hentet oss på sykehuset.
Nå må det bli litt hage, for det har nemlig skjedd ting i løpet av den lange sykehusdagen.
Ny hekk der de gamle, høye tujaene sto. Men nå er det barlind som gjelder!
Disse skal vi være flinke å klippe!
Det kommer duk og treflis i skråningen.
Fra andre siden.
Det har også blitt etterfylt jord langs kanten.
Og så: plantene i steinbedet mitt er kommet på plass!
Ikke mye stein her ennå, men det kommer!
Det kommer til å bli så fint!
Tulipanene her er så fine akkurat nå!
Her har vi fått fjernet gresstorv og fylt på jord, og skal finne på noe lurt i denne skråningen.
Litt annet: busken med de gule blomstene blomstrer.
Kommer bedre fram i år siden jeg fjernet så mye dødt + slyngplante der i fjor
Disse tulipanene har bare blitt mørkere. Facinerende!
Søndag:
Vi har til og med hatt en overnattingsgjest i helga! Lines mellomste datter var her i forbindelse med et opplegg i Oslo, og gav oss en liten elefant fra SørAfrika, hvor hun nettopp var i 4 måneder.
Ut og gjøre litt Elisabeth-ting i dag:
Først friluftsgudstjeneste på Kloppa.
Bryggen ved Assuren var reparert. Dette kan også være et bra sted å prøve fiskestang!
Så korpsets loppemarked på skolen, etter toårs pause. Mange ting og mange folk!
70 kroner for alt dette…
og denne halloweenskålen som jeg glemte å få med på forrige bilde.
Eldstemann har nok hatt litt vondt i dag, og varierer på å være i senga, i sofaen og i stol.
Gubben tok de to minste med på kino og så Sonic II, mens jeg fikk ordnet litt i et hus som så ganske bomba ut.
Nå håper vi at ankelsmertene vil avta mer og mer - gutten har jo faktisk LYST til å gå på skolen nå for å vise fram gipsen sin!
det går seg nok til!
SvarSlett