søndag 4. januar 2015

Juletrefest før og nå.

 
I dag var det barnehagens årlige juletrefest. Vi har deltatt hvert år siden mellomstmann begynte i denne barnehagen. Minstemann er full av vannkopper og kunne derfor ikke bli med, så det ble de to største jeg tok med meg.
 
Juletrefesten holdes på Langhuset, og arrangeres for å få inn penger til barnehagen. Forståelig nok. Det er inngang 25 kr pr person, pølsesalg 20 kr og loddsalg 5 kr pr lodd. Økonomisk forståelig. Barna springer frem og tilbake og herjer, det er spising, så er det to sanger rundt juletreet med ufullstendige ringer, så kommer nissen og deler ut godteposer og så er det loddtrekning. Ferdig. Og tankene mine går til min barndoms juletrefester.....

Det var en gang..... Faren min jobbet i Aftenbladet som typograf, derfor var jeg på to juletrefester hvert år, Stavanger Aftenblads juletrefest og Typografenes juletrefest. Fra jeg ikke kan huske og til jeg var 11 år gammel. Jeg er ganske sikker på at både mat og entre var gratis, og ved ankomst fikk vi et stort kremmerhus med godterier og en STOR kakemann. Så var det alltid underholdning - en klovn (Per Inge Torkelsen eller Melvin) og/eller en gruppe fra Rogaland barneteater som fremførte en sekvens fra et aktuelt teaterstykke, f.eks Pippi Langstrømpe. Gang rundt juletreet i mange fullstendige og tilpassede ringer hvor alle visste at annenhver ring skulle bevege seg motsatt vei. Og så kom julenissen, ikke med godtepose, men med en ordentlig gave. Alderstilpasset. Det kunne være et spill, en hodelykt, eller som en gang - det må være den fineste juletrefestgaven som er gitt noen gang - et barnebestikk!
 
Her er det. Det har vært flittig brukt både av meg selv og mine tre barn.
 
Jeg skjønner jo at det hadde vært helt økonomisk umulig for vår barnehage å arrangert noe tilsvarende. Men det hadde ikke kostet noe om man hadde hatt litt strammere regi på alt, spesielt juletregangen. Jeg sitter i brukerrådet på tredje året nå og har skydd juletrekomiteen som en hund, men nå lurer jeg på om jeg ikke skulle engasjert meg litt likevel... 

Jeg snakket med en russisk mor som hadde tilsvarende minner som meg fra sin barndoms juletrefester i Russland. Eneste forskjell var at også barna selv bidro til underholdningen med sang etc.
 Det er vel noe med at det lønnet seg å ha en fagorganisert far i en trygg avisjobb på 70-80 tallet.
 
Vi vant en handlekurv, og eldstemann gjorde en imponerende jobb som "vinneroppleser" under loddtrekningen! Han trives virkelig når han får gjøre slike ting!
 
Så går tankene videre til en dame i 80-årene - en av disse "reservebesteforeldre"-naboene våre i min barndom som jeg har skrevet om tidligere. Jeg lekte mye med barnebarnet hennes når hun var på besøk der. Vi sender fremdeles julekort til hverandre. Hun har de siste årene skrevet erindringer fra sin barndoms jul i julebrevene sine - og det har vært fantastisk lesning spør du meg. I et av disse julebrevene (fra 2012) skriver hun om nettopp en juletrefest. Jeg kan tenke meg at den har funnet sted omkring 1935-1940.
 
Jeg siterer:
"Så let me opp døra til festsalen, og ljos og varme strøymer mot oss. På benken rett innafor set ein mann med ei diger skål i fanget, og oppi skåla er det snart fullt av blanke penger - det kosta 25 øre å koma inn. (....) Og så går dørene opp til "vetlesalen" og der står det store juletreet som rekk mest i taket, og han Per står på ein krakk og kveiker ljosa.(...) og så tek dei kvarandre i hendene, små og store, gutar og jenter, unge og eldre, menn og koner, og det vert mange ringar kring treet. (...) Og no trur eg heile bygda er med kring treet, og alle syng! Og her eg set no, lurer eg på om me takka dei som laga denne festen til oss. (...) Eg veit at eg er for seint ute, men vil i alle fall seia at den gode varme og trygge kjensla som eg hadde denne kvelden vil eg alltid vera takksam for! 

 
Jeg blir faktisk veldig rørt av å lese dette - noen mener at juletrefester er på vei ut, og det er jo ikke så rart siden mange har det ekstremt travelt med å få vekk julepynten allerede 1. nyttårsdag. Mer om dette i neste blogginnlegg. Men vi ser at gode minner fra juletrefester er både 70 og 30 år gamle, og noen timer gamle. For gutta mine hadde det helt topp! De har jo ingen eldre minner å sammenligne med. Jeg håper at tradisjonen holder seg - tror nok at både barnehagen og kirken kommer til å fortsette med juletrefest (selv om de krasjer som regel på samme dag), men om de skulle forsvinne tror jeg jeg får arrangere en selv! Men kanskje foreløpig bare melde meg til den til nå fryktede juletrefestkomiteen. NOEN må prøve å få litt skikk på de juletreringene.....