Spilletid

Et evig aktuelt tema for oss foreldre i 2015, og mange andre har blogget om temaet også. Men jeg hiver meg bare på og blogger om det jeg også.

 

Her i huset har vi følgende regler: Ingen spilling tirsdager og torsdager. Dette fungerer bra fordi det er ikke "spilledag". De andre dagene er altså "spilledager", og i hverdagen fungerer det ganske bra at man venter til etter middag og lekser før man spiller. Det er i helgene det sklir ut. Egentlig skal det bare være to timer spilling. Men oj, her sprekker det.

 

De to minste spiller sjakk! Jeg kan ingenting om sjakk, men også jeg klarte å spille med minstemann fordi man kan trykke på "hint" for hvert trekk. Men både eldstemann og mellomstmann liker å spille sjakk på ordentlig sjakkbrett med pappaen. Eldstemann gruser pappaen forresten!

Eldstemann i kjent positur i sofaen.

På tirsdager har eldstemann spilletime (kornett) og da jeg var alene hjemme med barna på tirsdag som var, måtte jeg ta med alle tre, og jeg og de to minste spilte fotball i skolegården på Bøleråsen skole der spilletimene foregår. Etter en halv time var eldstemann ferdig med timen, og da ville han også være med å spille fotball. Så da spilte vi en halvtime til.

 

Følte meg litt sånn, selv om jeg hadde både bukse og joggesko! "Er det som å være liten jente igjen, mamma" sa eldstemann, men da måtte jeg bare svare at  - nei, det var det ikke, for jeg spilte aldri fotball frivillig som liten!

 

 

Dagens trim for meg! Jeg kunne med god samvittighet sløyfe kl 21 treningen min den dagen! Og det var så deilig å være ute og aktiv i stedet for bare inne. Selv om både mellomstmann og minstemann skrek når de ikke fikk ballen så mye de ønsket (de var nok veldig trøtte også mot slutten) så syns jeg dette var SÅ mye bedre enn å ha dem spillende eller tv-tittende hjemme. Så dette skal absolutt gjentas!

 

For all del, de gjør også annet enn å være foran en skjerm hjemme. Løpe frem og tilbake i huset, krangle om biler eller leke "Mus og Pus" (et lek de visstnok har lært av et ipad-spill!) hører til blant favorittene. Og visst får vi voksne utrettet utrolig mye når barna spiller av og til. Det er absolutt lov å spille litt ekstra hvis man er syk eller på ferie - men av og til river man seg i håret og syns det blir alt for mye. Og det er vårt ansvar, selvfølgelig. Det gjelder å ha gode alternativer. Men det kan likevel være en vanskelig balansegang.