Vinterferie 2020 Beitostølen

Endelig snø og vinter!

Her ser vi gutta med Bitihorn i bakgrunnen. Bildet ble tatt på Garli (1027 moh) etter en vellykket skitur rundt Knausen på fredag.

Men la oss starte med begynnelsen: 

Onsdag: En lang kjøretur i solskinn. Her ser vi Finnemarka i bakgrunnen. Har en drøm om å gå langtur i Finnemarka en gang.

 Som vanlig tok vi lunsjpause på Vik skysstasjon ved Steinsfjorden. Risgrøt på meg. 

 Hva barna spiste.....

 Detalj fra Vik skysstasjon. Jeg syns det er så hyggelig å stoppe her. 

 Vi nærmer oss Beitostølen, Norges mest snøsikre område. Her har vi vært to ganger før; i vinterferien 2017 og høstferien 2018. 

 Perfekt vær med sol fra skyfri himmel, men det var lovet snø og vind resten av oppholdet. Så da vi kom fram var jeg helt desperat etter å bare komme meg ut på ski med en gang.

 Heldigvis ville alle være med, og vi slengte inn bagasjen i hytta og tok på oss skiutstyr med en gang. Vi kjørte da opp til Garli, for jeg hadde for meg at vi måtte prøve Smørkollen-løypa idag - den eneste dagen det ville være vær til det.

 Grunnen til det var at alle guttene har nye ski - eldstemann fikk nye til jul, og de andre har arvet hans gamle i tur og orden, så dette skulle være en øvelsestur i lett terreng. 

 Heldigvis gikk det bra for alle tre. Eldstemann skrøt av området og sa at han følte seg som Lars Monsen!

 Vi hadde bare en kort vann- og Kvikk Lunsj pause da vi var halvveis til Smørkollen, for sola var på vei ned bak fjellet. 

 Da vi var tilbake på parkeringsplassen var sola gått bak fjellet - perfekt timing!

 Hyttekos!

 Men au! Jeg klarte å smelle tærne inn i dørterskelen på badet da vi skulle skynde oss ut rett etter ankomst, men selv om tåa var øm, var det heldigvis ikke noe problem å gå på ski!

 Torsdag: Overskyet, men likevel en del sikt og et lett snødryss. Vi så at det ville snø minst mellom kl 11 og 13, så vi var ute i dette tidsrommet. 

 Vi bar skiene med oss til øverst i hyttefeltet, hvor vi tok dem på oss og fulgte stien til de oppkjørte løypene. Så tok vi til venstre, for vi trodde at vi da ville komme til de sporene vi har gått før oppe ved Garli/Knausen

Men neida! 

Den løypa førte rett til bilveien den. 

 Forsåvidt fin løype, variert terreng, og guttene liker jo nedoverbakkene. Men da vi kom til bilveien måtte vi over en høy bro. 

 Etterpå snudde vi og gikk tilbake samme vei, siden dette tross alt bare var andre skituren vår i år og siden vi hadde havnet et helt annet sted enn der vi trodde vi skulle havne.

 Vi hadde en fin rast med polarbrød, egg, kakao, Safarikjeks og Kvikk Lunsj. 

 Alle gutta brukte reinskinn-sitteunderlangene sine som de fikk til jul av mormor og morfar. Nå ønsker jeg meg et stort reinskinn!

 Vind, snø og tåke økte, og vi så at sikten ble dårligere og dårligere. Så vi skyndte oss å komme i løypa igjen, og da var det ikke så langt til stien til Bjødnabakkadn. 

 Så ble det badstu, spill, kryssord og hekling. 

 Middag, gjemsel og hyttekos. 

 Fredag morgen! Ser avslappende ut, men vi startet enda tidligere idag, for det var lovet sol og fint tidlig, men kraftig vind og snø senere på dagen. 

 Utsikten fra hytta om morgenen. Vi ser rett ned på innsjøen Øyangen.

 Parkerte på Garli, så kom vi oss ut på tur. Gikk den lille Knauserunden. 

 Det er jo ikke noen lang tur lenger, guttene er blitt så store! 

 Jeg hadde lovet mellomstmann at vi skulle raste i skuret på Garlimyre, og det var heldigvis ledig!

 Utsikten fra skuret. Sola skinte rett inn!

Vi koser oss i le for vinden. 

 Flott tur, og flott dag i fjellet, hvor været ble bedre enn lovet. Leking på taket etterpå. 

 Minstemann prøvde å klatre i et tre, men da var det en svær grein som brakk av. Det gikk heldigvis bra.

 Lørdag: Dette er det eneste bildet fra lørdag, for mobilen min streiket pga fuktighet. Snøvær og dårlig sikt gjorde at det kun var jeg som ville ut på tur i dag. 

Skriver litt mer for den som er interessert: Gikk samme runde som dagen før. En veldig frisk tur! Masse vind, men heldigvis flere andre skiløpere ute. På vei opp mot Knausen pisket snøen i fjeset og det var vanskelig å se sporene, og en gang mistet jeg sporene. Men heldigvis fant jeg dem lett igjen takket være løypemarkørene. 

Men jeg synes det var en fantastisk tur - kom inn i rytmen, hvor tankene fløy fritt, og det var en flott naturopplevelse. Selv om forholdene var litt mer krevende enn jeg er vant til og turen var veldig frisk, så haddde jeg stort sett "juhu"-følelsen når jeg gikk. 

Tok en rast i Garliskuret, og gjett hva som skjedde der? Solen kom frem! Etter rasten var det kort vei til bilen, men sporene hadde delvis blåst igjen. En fin siste tur var det hvertfall, med siste del i fullt solskinn! Det tolket jeg som et farvel-for-denne-gang fra Beitostølen. 

 Søndag og hjemtur. Da pleier vi å stoppe på Valdres mathus i Bagn. Her spiste jeg et smørbrød som jeg bare må få skryte av: med 18-mnd spekeskinke, økologisk Dovre-Brie og "heimlaga" appelsinmarmelade. 

Turen hjem gikk ellers bra, men som ventet lang kø fra "Gol-rundkjøringen" og til ca Sollihøgda. 

Nå er vi hjemme igjen og jeg er overhodet ikke klar for en ny arbeidsuke, men det går vel det også. 

Takk for nå!