På fjellturer i Sandnes!

Ikke det mest opplagte valg av område for fjelltur, tenker du kanskje.

Men saken er at det i Sandnes og omegn er svært mange flotte fjellturer, og de fleste av dem har jeg aldri gått, selv om jeg har vokst opp der. Så i år ble det verken Hardangervidda, Jotunheimen, Femunden eller Rondane, men derimot - Sandnes!

Dette har vært lenge planlagt (ikke tidspunktet - vi har sett an været helt siden vi kom hjem fra bilturen vår - men at jeg og turkompis minstemann skulle gjøre dette). Og vi bruker mormors leilighet som «selvbetjent hytte»!

Søndag 28. juli. 

Gubben kjørte minstemann og meg til Gardermoen. Flyet til Stavanger Lufthavn Sola gikk litt over kl 13, og vel framme tok vi buss til Sandnes. 

Mandag 29. juli - «Flatafjellet rundt»

Dagen startet med at vi måtte kjøre til Forus og hente gåstavene mine, som jeg hadde klart å gå fra på bussen dagen før! 🙄

Dette er tidligere Dale psykiatriske sykehus, hvor bygningene står tomme og spøkelsesaktige. Her startet turstien vår.

Første etappe besto av fin skogssti med mange store steinblokker.

Så kom vi til Dalsvågen, hvor minstemann plukket fine skjell og steiner.

Kort oppstigning til Søsterhytta, en dagsturhytte.

Slik ser den ut inni.

Hytta er ny, men er oppkalt etter en hytte som ble bygget i 1935 av «søstrene» (derav navnet) som jobbet ved Dale psykiatriske sykehus. Den gang bodde de ansatte på sykehusområdet og hytta ble brukt til dagsutflukter, gjerne under en lengre pause midt på dagen, den gang vaktene var mye lengre enn de er nå.

Utsikten!

Vi hadde en kort pause her med litt kjeks og vann.

Turen var mye mer kupert enn jeg først hadde trodd. Vi skulle jo rundt et fjell, ikke opp på et fjell. Men skal si det ble klatring på oss!

«Liten» gutt foran svært fjell (Flatafjellet).

Fint sted og fint berg.

Lyng.

Interessant og variert sti.

Og fantastisk utsikt mot venstre/vest!

Plutselig gikk det bratt nedover, og det var til og med satt opp stålstreng å holde seg i.

Så begynte den tøffeste delen av turen - å «klatre» opp ei svær «steinrøys», opp det som heter Revsdalen (dalen mellom Flatafjell og Lifjellet).

Men for en utsikt vi fikk da vi kom opp.

Vi bestemte oss for å ta hovedpause her - da hadde vi gått oss ganske tomme begge to, og trengte påfyll!

Ikke hver dag vi har slik utsikt til lunsjen!

Etter pausen gikk vi langs et veldig fint myrområde.

Litt stigning igjen mellom Flatafjell og Sørafjellet. Fortsatt fantastisk utsikt.

Vi brukte tid opp her, med flere små stopp.

Den fine blomsten heter Rome.

Minsten tok seg en liten «spille på mobilen»-pause. 

Jeg satt bak her og prøvde å være tålmodig og ikke mase. Nyte fjellets ro!

Viktig at turene blir en god opplevelse for ham!

Etter en bratt, men likevel relativt lettgått nedstigning (vi tok det rolig), kom vi til nydelige Dalevatnet.

Minstemann fant et fint sted for siste kjekspause. Han vasset litt også.

Vi så så mange vak! 

Det var nesten så fisken spratt rundt oss og ertet oss for at vi ikke hadde med fiskestang!

Men vi trivdes her på dette flotte stedet!

Dalevatnet er oppdemmet, og minsten gikk litt her for å se etter fisk.

Vi tok av fra merket sti, fordi kartet (ut.no) ikke var oppdatert.

Så vi havnet inn på et område (trapp over gjerde) hvor det sto at det kunne være storfe på beite. Jeg ble skikkelig på vakt, men takk og pris var det ingen der vi gikk. Og når vi skulle ut av området igjen måtte vi krype på magen under et gjerde!

Men minsten syns dette var gøy, vi kom opp på merket sti igjen, og da var det heller ikke langt igjen til bilen! 

Da hadde vi vært ute i over fem timer! Selve turen er kun ca 4,1 km, men med tanke på at det mange høydemeter involvert her, og at man har med en 12åring som vil stoppe og se på stein, bekk, insekt, vasse i vann etc, og med 3 lengre pauser og flere kortere pauser, så er dette tiden det tar!

Sjelden har en burger vært mer velfortjent!

Vi handlet først, så kjørte vi til McDonald’s på Kvadrat. Selv om minstemann noen ganger klaget på insekter, lengden på turen, og den siste kilometeren også på vonde tær, var det ikke mye klaging og motstand fra han her. Han fullførte turen med bravur!

Tirsdag 30. juli - Lutsifjellet og Bjørndalsfjellet.

Vi startet ved Gramstad - samme plass som vi startet da vi skulle til Dalsnuten for to år siden - men denne gang gikk vi i motsatt retning.

Spurte noen som kom rett etter oss om hvilke beitedyr vi kunne vente å støte på her, men de mente at det ikke var noen. Kanskje sau.

Turen startet på en variert sti med klopper….

…og steinete sti om hverandre.

Vi hadde ikke gått langt før vi kom til denne fine benken.

Så det ble første kjekspause allerede da!

Blåklokker.

Fant skogens ro ganske fort.

Myr med myrull.

Fint område.

Enda en trapp.

Mye å se på underveis.

Så begynte oppstigningen.

Det tok ikke lang tid før storslagen utsikt mot Lutsivannet åpenbarte seg.

Det ble litt klatring i dag også. Ikke bare litt heller. 

Da er de gåstavene mine bare i veien, når det blir såpass bratt!

Så flott!

De vi traff i starten kom forbi: «Dere har tatt en annen vei enn oss!» Det viste seg at de hadde gått en omvei, og der hadde de faktisk truffet på kuer!! (Ved Kubbetjern)

Endelig oppe på Lutsifjell. Eller som en bekjent turjente ganske riktig påpekte da jeg la ut dette på stories på Instagram: det kalles også Mattirudlå!

Utsikten mot Lutsivann.

Utsikt mot byene.

Vi fant et sted i ly for vinden og hadde matpause. 

Ikke like varmt i dag, og derfor mindre svetting enn i går!

Husket plutselig at jeg hadde kikkert med i sekken!

Like etter at vi hadde begynt å gå igjen fant minstemann denne «stolen» i berget.

Altså. Hvorfor skal vi dra til Jotunheimen?

🤩

Her har vi begynt på oppstigningen til Bjørndalsfjellet. Minstemann var litt usikker på om han orket, men lysten til å se utsikten derfra vant. 

«We made it to the top»!

Bjørndalsfjellet - 362 moh.

Utsikten.

Vi har begynt på nedstigningen.

Han kom seg opp!

Sliten i bena nå!

Så var vi ute på bilveien, og da gikk det radig til parkeringsplassen.

Det ble en femtimers tur igjen, og 5 km denne dagen - vi er imponerte og stolte av oss selv!

Dagens rute.

Onsdag 31. juli - Vårlivarden.

Kjørte til parkeringsplassen Myrland, som ligger i Bersagel-området.

Først et kort stykke på grusvei, før vi kommer til to skilt som peker i retning Vårlivarden, og vi skulle følge det som pekte mot høyre. Brattest, men kortest, var lurest på vei opp, tenkte jeg. Og hadde kanskje rett i det, men det kommer ikke til å gjenta seg at jeg går hverken opp eller ned den veien! 

Skogsti første del av turen.

Minstemann liker å klatre opp på store steiner!

Vi kom opp til plassen Kvelvane.

Så begynte klatringen! Og i dag slo det alle rekorder!

Nøt selvfølgelig litt utsikt på vei opp!

Man ser ikke hvor bratt det er på bildet, men her var det så vidt jeg kom meg opp. Måtte virkelig holde hodet kaldt og tenke over muligheter. Det løste seg da jeg snudde meg, satte meg ned, og aket meg oppover!

Utsikt.

Minstemann opp på stor stein igjen - han tok noen bilder av utsikten derfra, bl.a dette:

Etter hvert ble utsikten mer og mer spetakulær.

Vi syns vi hadde gått langt, men det var fremdeles 400 meter igjen til toppen!

Vi bestemte oss for å ta matpausen før vi kom til topps - han hadde fått litt vondt i en fot, og jeg var sulten!

Utsikten fra rastestedet.

Godt med en pause midt i klatringen.

Vi har begynt å gå igjen.

Mer klatring - nok en gang måtte jeg tenke nytt et sted jeg ikke kom meg opp, men da hjalp minsten meg å finne en lettere vei.

Og så klarte vi det igjen! Vårlivarden 387 moh.

Panoramautsikt 1

Panoramautsikt 2

Panoramautsikt 3

Panoramautsikt 4

En mindre varde på vei ned.

Stien ned var en drøm i forhold til stien vi tok oppover, men den hadde enkelte tøffe, bratte partier den også.

Myrull og sjø 🤩

Liten «steinpause».

Vi tar det rolig nedover og nærmer oss skogen igjen.

Minstemann på restene av en gammel bygning.

Variert sti nedover.

Vi så flere bittesmå frosker.

Fint steingjerde langs en del av stien.

Og plutselig var det helt fravær av gjerde mot et beite hvor det gikk sau og ku. Tok meg ikke tid til å fotografere der, nei! Minsten som gikk bak meg: «Mamma, det ser ut som du er redd? Mamma, vil du bare komme deg bort herfra så fort som mulig? Endelig går du fort, mamma!»

😂🐂

Vi havnet på Kvadrat igjen med hver vår McFlurry, og kyllingnuggets til minsten!

Vel fortjent etter krevende fjellturer tre dager på rad!

Dagens tur var ca 3 km og vi var på tur i 4,5 timer.

Torsdag 1. august hadde vi hviledag, hvor jeg bl.a var med mor til politistasjonen for å ordne Nasjonalt ID-kort til henne.

Fredag 2. august - Madland/Fisketjørnbu.

I dag dro vi til nabokommunen Gjesdal, til Madland, for å gå en tur jeg har hatt lyst til å gå lenge.

Ikke opp på noen topp i dag, men derimot inn til et fint fjellvann!

Minsten hadde en litt treig start, og brukte litt tid på å komme inn i turrytmen i dag.

Men værmessig var dette den beste dagen! Første stykket gikk langs Fossbekken.

Så kom vi ut på et flatere, viddeaktig område, som var godt tilrettelagt med klopper.

Det åpner seg opp.

Vidde-følelse.

Fisketjørn. Første gang jeg så et bilde av dette området trodde jeg det måtte være Jotunheimen!

Fisketjørn er delt i Heimra Fisketjørn, Midtre Fisketjørn og Indra Fisketjørn. Dette er Midtre - et helt nydelig sted!

Endelig kom vi til dagsturhytta Fisketjørnbu! Som vi ser er den helt lik Søsterhytta (og alle andre dagsturhytter i Rogaland). Vi så at det var noen folk på den andre siden av hytta, og en hund begynte å bjeffe da den hørte at vi nærmet oss.

Men hunden var kjempesnill og tilhørte ingen ringere enn min kusine Karina som var der sammen med en venninne - de hadde ligget i telt der om natta!

Bålplass og utedo foran hytta, og utsikt til Rundetjernnuten.

Vi bestemte oss for å spise der ved hytta før vi skulle prøve å finne en egnet badeplass. Spisingen vekket interesse hos hunden!

Det var ikke så åpent ned til vannet som jeg hadde håpet, men vi gikk litt videre fra hytta - noen meter - og kom da til et sted hvor det så ut som om noen hadde gått ned til vannet før (ikke akkurat sti, men noen har nok brukt det som fiskested.) Der var det akkurat plass til at vi kunne legge ned hvert vårt håndkle!

Her prøver jeg bare å vise at jeg faktisk badet! Brukte minstemanns gamle sko som badesko. Det var ganske steinete, så gikk ikke langt ut, men klarte hvertfall holde i noen steiner og dukke meg. Minstemann badet også, men ville ikke at jeg skulle ta bilder av det! 😆

Flott utsikt til en topp som jeg dessverre ikke finner ut hva heter på noe kart.

Kan man bedre ha det? Først en dukkert i kaldt fjellvann og så ligge og varme seg i sola etterpå.

Til sammen var vi ca to timer i området rundt Fisketjørnbu.

Vi gikk tilbake til hytta og krysset over til andre siden av vannet på en god «steinbro».

Gikk et stykke langs det vakre vannet. Et litt lengre stykke enn jeg hadde planlagt, for jeg fulgte bare skilt mot «Madland», men burde nok ha fulgt det andre skiltet for å følge den stien jeg hadde tenkt å ta tilbake til bilen.

Men det var jo så flott å gå her, selv om det var litt myrete også.

Jeg trodde minstemann sa at han hadde lyst til å klappe dette treet, og jeg svarte «ja, bare klapp det du», men han hadde jo sagt at han hadde lyst til å klatre i treet! 🫣

🤩

Vi kom omsider tilbake til den samme stien vi hadde gått til hytta på. Noe som ikke var meningen som sagt, men nå lærte jeg det til neste gang. Ja, for det blir en neste gang. Denne turen skal gjentas, og var nok litt mer i min gate enn klatreturene tidligere i uka!

Sauebilde tatt fra bilvinduet. Minstemann var grindgutt - til sammen tre grinder som måtte åpnes og lukkes mellom parkeringsplassen og Madlandsvatnet. Han valgte å løpe foran bilen på disse strekningene.

Ku - også den fotografert trygt fra bilen!

Vi var ute ca 5,5 timer i dag, inkl litt saktegåing i starten og totimers pause ved Fisketjørnbu.

Ja, det har blitt mye McDonald’s på minstemann denne uka, men det har fungert som «motivasjon» på de delene av turene som har vært slitsomme for ham.

Lørdag 3. august var regnværsdag igjen, og mor og jeg gjorde de ærendene vi ikke fikk gjort på torsdag, nemlig dra til Skeidar og prøvesitte + bestille ny lenestol, og kjøpe nye hagestolputer på Jysk.

Søndag 4. august.

Vi er på vei hjem med nattoget nå, men dagen ble brukt til nok en utflukt. Først en svipp innom mors kusine som var på hytta på Lauvvik.

Så skulle vi ta denne fergen fra Lauvvik til Lysebotn. Minsten ville på båttur. Det går en hurtigbåt også, men den var jeg for sent ute med å få billetter til.

På Høgsfjorden, på vei mot Lysefjorden.

Lysefjordbrua.

Bergsholmen.

Prekestolen.

Tja. Skal «man» ta seg en tur over de fjellene der en gang tro? Fra Espedal, via Skåpet og ned til Flørli? Det har jeg tenkt på hvertfall.

Siden vi skulle samme vei tilbake tok vi også noen pauser innendørs. Ingen vinduer i salongen. Men måtte varme oss litt. Det ble en kaldere og mer skyete dag enn jeg hadde trodd.

 

Kallali.

Flørli.

«Streken» litt til venstre i bildet viser Flørlitrappene, som består av 4444 trinn. Båten la til her, og straks var det noen av passasjerene som gikk av som begynte å gå opp trappene! Det er ikke anbefalt å gå nedover trappene, så hvis jeg skal ned til Flørli noen gang må jeg bruke «rallarstien».

Nærbilde. Man ser trappetrinnene ved siden av den gamle kabelbanen.

Håheller.

Lysebotn.

Kjeragfjellet.

På tilbaketuren stoppet vi også i Songesand.

Bakken gard. En ubetjent DNT-hytte.

Det har vært en flott uke med fantastiske turer. Er så takknemlig for at vi fikk til det vi planla og at været var på vår side. Og vi holdt oss fri fra skader!

Godnatt fra nattoget!