Jeg bestemte meg for å finne ut av dette, og dro blant annet derfor til kirken i dag. Men ikke bare derfor, for jeg pleier å dra til kirken på Allehelgensdag. Jeg trengte ikke vente lenge før jeg fikk svar! Det var nemlig det første som ble forklart, til og med før gudstjenesten hadde begynt.
Allehelgensdag har blitt feiret helt fra kirkens begynnelse, og er altså en veldig gammel tradisjon. Egentlig er det en fellesdag for alle "småhelgener" som ikke har fått sin egen minnesdag. I den katolske kirke kan man be helgenene om å gå i forbønn for en. I den lutherske norske kirke er ikke det vanlig, men til og med Luther skrev at helgener er mennesker som har blitt fullt ut helliget. Litt vanskelig å forstå hva som ligger i det, men i dag ble det forklart at en helgen kan være et helt vanlig menneske som det er et eller annet ved, noe som gjør det lettere for andre å tro. Et forbilde, som på en eller annen måte, ved måten det lever på eller tror på, viser oss noe som gjør det enklere å tro på Gud.
Slik sett henger alt sammen - vi har denne dagen til å minnes våre døde - kanskje fører det til tanker om vår egen død - kanskje en trøst for noen av oss i disse tankene er at det venter oss noe bedre, noe som igjen kan lede tankene til den "helgenen"/personen(e) vi vet om som gjør denne troen lettere for oss.
Legger inn et par linker til tidligere innlegg som jeg tenker passer godt å lese om igjen i dag.
http://elisabethkras.blogspot.no/2013/05/serendipity.html
http://elisabethkras.blogspot.no/2013/03/trtt-sndag.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Husk å skrive i teksten hvem du er hvis du kommenterer som Anonym!
Tusen takk for at du leser bloggen min!