Pinlig!

Nå er jeg endelig ferdig med serien i fem bind av Ragnhild Magerøy. Når nornene spinner, Himmelen er gul, Nikolas, Kvassere enn sverdet og Baglerbispen
Den første boken skrev jeg en "anmeldelse" av tidligere, se: http://elisabethkras.blogspot.no/2014/02/fostring.html

Bok nr 2 i serien handlet også om Ingerid, men de tre siste bøkene handlet om en av sønnene hennes, biskop Nikolas Arnesson, som hun fikk i sitt fjerde ekteskap.

 

Disse bøkene handler om 1100-tallet og borgerkrigstiden i Norge. En tid som jeg synes fremdeles er pinlig å tenke på for oss, deres etterkommere. Kongsemner dukket opp fra hver en krok, og alle slåss om makten. Det tok dem utrolig lang tid å komme på at det var eldste sønn født i ekteskap som skulle ha rett til tronen.

 

Disse bøkene er for deg som liker å lese tungt, gammeldags språk, er ekstremt historieinteressert og liker kompliserte ættetavler hvor slekter er så til de grader innviklet i hverandre at man slå opp tusen ganger i de 4-5 forskjellige ættetavlene på de bakerste sidene i bøkene fordi man aldri husker hvem som var hvem igjen.

 

Altså, de helt rette bøkene for meg! Selv om jeg skal innrømme at det holdt hardt noen ganger. Jeg er utrolig imponert over forfatterinnens historiekunnskaper, og hun sier selv i etterordet (hvor hun har et helt annet språk enn i romanene) at hun har arbeidet med dette materialet i mange år, og forklarer at hun drar noen logiske slutninger selv om ikke alt er historisk bevist. Jeg satt jo også og googlet noen av disse personene og så at ættetavlene i Wikipedia ikke stemte helt overens med Magerøys.

 

Etter hvert som jeg leste måtte jeg også tenke over at selv hvor pinlig denne tiden er for oss etterkommere (de av oss som er historieinteressert nok til å vite at det har vært borgerkrig i Norge), så må det jo ha vært mer både pinlig, fryktelig og hjerteskjærende å ha levd i denne tiden. De må jo ha ønsket fred like mye som man gjør i dag.

 

I følge forfatterinnen er det her biskop Nikolas kommer inn og flere ganger bidrar til våpenhviler og enigheter. Hadde ikke Magerøy skrevet disse tre bøkene om ham ville jeg og mange andre ikke visst at det fantes en slik mann i Norge som trolig bidrog til at ikke borgerkrigen ble enda verre enn den ble.

 

Og jeg må også stille spørsmål ved hvorfor birkebeinerne og kong Sverre Sigurdsson har blitt så glorifisert i ettertiden, til og med i nasjonalsangen vår hvor det står så flott at "den høye Sverre talte Roma midt i mot". I bøkene til Magerøy blir Sverre fremstilt som en stormannsgal, latterlig figur. Han var egentlig prest, men fant ut på et tidspunkt at han heller ville bli konge, og påstod at han var sønn av Sigurd Munn. Ingen historikere tror at dette stemmer i dag, og ingen trodde det den gangen heller. "Svikerpresten" ble han kalt. Men de hadde ikke DNA-test den gangen.

 

At han ble bannlyst av paven i Roma for å røve tronen fra den rettmessige kongen er ikke noe vi trenger å synge stolt om i nasjonalsangen synes jeg. Hadde han ikke gjort dette ville mye krig vært unngått. Det var de som var på hans side som ble kalt birkebeinere, og motstanderne deres ble kalt baglere, og det meste av borgerkrigen foregikk mellom disse to grupperingene, selv om det også dukket opp andre grupperinger - en påstått sønn av en eller annen konge samlet folk om seg og laget en ny opprørsgruppe.

 

Man kan forstå fordelene med konstitusjonelt monarki når man leser dette!

 

Uansett, en flott leseropplevelse har det vært! Man kommer jo inn i både historien og språket etter hvert, og det har vært veldig gripende og rørende til tider.

Halloween 2014

Som jeg skrev i fjor ville jeg i år pynte litt mer innendørs. Så jeg kjøpte litt Halloween-stæsj på Nille, bl.a disse småvennene:

 

Egentlig var jeg ganske så sjokkert av meg selv siden jeg har litt lett edderkoppfobi. Så jeg var langt utenfor komfortsonen min da jeg skulle åpne denne pakken.

Uææææh! Jeg turde å ta i dem til slutt. "Det er bare plast, det er bare plast!!" Men spindelvevet var virkelig seigt som spindelvev, og hang det en tynn usynlig tråd mellom alle edderkoppene, så rørte alle seg da jeg tok i en. "grøss"

Til slutt fikk jeg "pyntet" litt rundt spisebordslampene våre.

 

Dette var den andre tingen jeg kjøpte på Nille. Et blinkende gresskar som ble hengt opp i det vinduet som vender mot gata vår.

Vinduet ved siden av inngangsdøra ble også pyntet med spindelvev og edderkopper. Pyntingen gjorde jeg torsdags kveld. Fredag skulle jeg helst ha klonet meg, men jeg rakk å lage både paideig og hakke løk og finne frem til taco før jeg hentet barna, så var det hjem, spise taco mens gresskarkjøttet kokte, og så lage paifyll og sette på ovnen. Barna ble kledd på og gubben instruert om når paien skulle i ovnen og hvor lenge den skulle stekes.

Minstemann var ferdig Halloweenpyntet i barnehagen. Han ble hjemme med pappa mens jeg og de to eldste gikk ut på Knask eller Knep - eller trick or treating som jeg fremdeles foretrekkes å kalle det. Selv om oversettelsen til Knask eller Knep slett ikke er så verst.

Husfasaden ordnet til "velkommen til oss alle skrømt". Som vi ser en særdeles magisk aften!!

Mine to små skjelett. Dette var første gang mellomstmann var med på å gå ut Halloween. Han skulle egentlig ha på seg et musekostyme. Men når storebror skulle være skjelett så var ikke det så gøy likevel. Heldigvis nevnte jeg dette i barnehagen, og der hadde de heldigvis et skjelettkostyme han kunne låne! Som dere ser var begge skjelettene utstyrt med refleks, og særdeles varme klær + regntøy under. Mor selv var også varmt kledd, men droppet Marylyn parykken jeg egentlig hadde tenkt å ha på meg. Det var for småregnete ute til at jeg ville det.

 

Pga regnet droppet jeg også å ta med kameraet, men det angrer jeg på. Det var utrolig så oppfinnsomme noen av naboene hadde vært med å Halloween-dekorere husene sine. Spindelvev foran døra så man nesten ikke kom fram for å ringe på, spøkelser med lyd som satte i gang å "synge" når vi kom nær nok, edderkopper i taket og varselskilt om kjøttetende zombier hvor faren i huset spretter ut og skremmer oss etter at vi har ringt på. Men førsteprisen tar moren til en som går i eldstemanns klasse. Der var inngangspartiet så imponerende pyntet at jeg sa til henne at hun fikk førsteprisen for beste Halloween-pyntede hus i Gulliveien.

 

Veldig mange flotte gresskar så vi mange steder også. Hadde vært gøy om vi hadde hatt en slik konkurranse i gata forresten. Neste år skal jeg hvert fall ta med kamera og ta bilder. Og man skal ikke se helt bort fra at det blir litt mer stæsj utenfor hos oss også!

 

Kvelden ble avsluttet med gresskarpai og kakao!

 

Her er link til Halloween-innlegget mitt fra i fjor, hvor jeg bl.a. skriver litt om Halloween og hvorfor jeg DIGGER denne dagen!: http://elisabethkras.blogspot.no/2013/11/var-halloween-og-om-halloween.html

Dagen før dagen

Poster et blogginnlegg i full fart før jeg skal følge eldstemann til sin første korpsøvelse. I dag var det SFO-fri og etter et besøk hos frisøren var det hjem og lage gresskarlanterne.

Som i fjor var det eldstemann som designet/tegnet ansiktet:

 

 

og så var det min jobb å skjære det ut:

Stakkars!

 

Ferdig resultat!

 

Slik så det ut i fjor:

Jack anno 2013

 

 

Søppel til venstre, innhold til morgendagens gresskarpai til høyre

På bordet med lys i!

 

Ha en fin Halloween i morgen alle sammen, enten man elsker, liker, misliker eller hater feiringen

 

 

 

 

Judy-Aud

 

Hei.

Det blir et søndags-innlegg igjen. Ikke så mye å blogge om for tiden, så tenkte jeg skulle skrive litt om min gamle dukke.

Møt Judy-Aud:

 

Denne filledukken er håndlaget av min kanadiske tremenning Judy. Derfor fikk dukken navn etter henne. Men jeg klarte trolig ikke å uttale eller huske dette navnet da jeg var liten, så jeg kalte henne bare Aud. Og det var jeg virkelig helt overbevist om at hun het i mange år, helt til moren min sa "Men hun heter jo Judy!"  Og da var det akkurat som om det ringte en liten bjelle helt bakerst i hodet. Det stemte nok at hun egentlig het Judy. Min mor var alltid opptatt av at dukkene skulle ha navn, forresten. Det var aldri bare "dukka".

De fleste av dukkene mine ligger nedpakket i kjellerboden. Gutta har/har hatt tilgang på dukker i barnehagen om de skulle ønske det, men de er ikke interessert. Kun hvis de hadde hatt fire hjul og/eller skumle tenner. Den eneste dukken jeg har latt dem få arve er denne, som nå går under navnet Judy-Aud! Jeg husker at det var noen barn som syntes hun var skummel. Men Judy-Aud har en hemmelighet:

En kjærlighetserklæring på magen!

Noen år senere fikk jeg nok en håndlaget dukke av den samme tremenningen. Den hadde grønn silkekjole, lange gule fletter og et nydelig håndmalt ansikt. Som jeg ødela da jeg skulle "pusse tennene" på den og drog hele munnen dens utover ansiktet. Da så nok den også skummel ut! Kan ikke huske at den hadde noe navn forresten? Kanskje den hadde et som jeg nå har glemt.

 

Ellers har vi hatt en travel helg, i går var jeg med de to minste på 10-årsjubileet til babysang, og i dag var det først kirken, deretter korpskonsert med eldstemann. Han har nå vært gjennom noen spilletimer, og skal få begynne i juniorkorpset neste uke. Det blir spennende.

 

Da ønsker jeg alle en fin uke, og så kan man jo GJETTE hva jeg har tenkt å blogge om etter førstkommende fredag. Det blir en stor overraskelse tenker jeg ;-) ;-)

Nisse og bursdag

Et lite søndagsinnlegg også.
Går ut fra at alle som leser bloggen min har superhukommelse og husker at jeg begynte å brodere på en julekalender en gang i tiden? Nå i høst har jeg tatt den frem igjen. Den skal jo være ferdig neste jul, så det er bare å henge i! ;-)

Slik så den ut forrige gang jeg nevnte den i bloggen (i oktober i fjor):

 

Nå har jeg kommet litt lenger:

Det går fremover!

 

I dag har vi vært hos bestemor for å feire hennes 76årsdag.

Bordet stod ferdigdekket da vi kom. Vi var sultne alle sammen, så vi spiste med en gang, gryterett, ris og salat.

Litt senere kom niesen vår, hennes pappa og besteforeldre (som bor i naboblokka), og deres lille barnebarn som de passet på, altså en fetter av niesen vår.

Da ble det is, gulrotkake, og selvfølgelig Vadsø-suksessterten som bestemor fikk med fra Hamar da vi var der sist.

 

En fin bursdagsfeiring! Nå er vi vel så klare som vi kan bli for en ny uke. Tidligere i dag var gubben med de to eldste i svømmehallen, mens jeg gikk en lang tur med minstemann i vogna. En fin søndag, og en fin helg, som bl.a har inneholdt VELDIG mye klesvask. Vet ikke hvor mange maskiner vi har satt på.

 

Ha en fin uke alle sammen!

Minigresskar

Som tidligere nevnt har gresskarplantene våre blitt veldig store, uten at det har kommet frukt på dem, de bare blomstrer og blomstrer av. Og tar bolig i edelgranen.

Men jeg har holdt øye med en liten tingst som så ut til å kanskje kunne utvikle seg til et gresskar. Men plutselig en dag svant mine håp om det, da "tingsten" hadde falt av planten. Jeg tok den med inn for å finne ut hva dette var for en "tingst".

 

Ikke større enn som så, og allerede litt råtten i enden

Jeg "dissekerte" den og fant ut at, jo, dette er jo en frukt. Et abortert gresskar rett og slett.

Vi har for lengst gitt opp å få egne gresskar til Halloween altså! På vei hjem fra jobb i dag kjørte toget forbi et hus der to svære gresskar lå i hagen! Så det ER mulig! Kanskje neste år at jeg må plante dem tidligere innendørs først, og så ut i hagen senere. Og dessuten har Marianne vist meg hvordan jeg kan se forskjell på jenteblomster og gutteblomster, slik at jeg neste år litt aktivt kan.....få dem til å bli glad i hverandre!!!

 

Høstblader i hagen. Dette bildet ble tatt for et par uker siden da vi var ute i hagen og tok julekort-bildene. Mellomstmann ville at jeg skulle ta bilde av de fine bladene også :-)

 

Nå håper vi på en fin helg, vi skal feire mellomstmanns 5 års dåpsdag i morgen, og på søndag skal vi i bursdagsselskap til bestemor. Tenk at det er et år siden hun hadde 75års jubileet sitt hos oss!

En god helg til alle sammen.

 

 

Vår søndag

En veldig fin og innholdsrik søndag har vi hatt i dag.

Fantastisk høstvær -  da var det på høy tid med en skogtur, da forrige helg gikk vekk i forkjølelser og snufsing. Brødskiver og kakao i sekken, sette salt lammekjøtt på kok, og så kjøre til Bysetermåsen og gå mot Vangen - vi kommer oss ikke helt TIL Vangen så lenge barna er så små, men vi går til rastebord nr to og tar pause der. Alle fire gutta travelt opptatt med å sende pinner ned bekken under broen. Gå tilbake, minstemann sovner i vogna (han har gått selv for det meste), og sover videre i bilen, der mellomstmann og sovner.

 

Jeg har nå høstet alle gulrøttene og har dem i kjøleskapet. Dette er den desidert største og vakreste og minst sneglespiste av dem alle. Premiegulrot!

 

Jeg gjorde alt klart til å lage komler på kjøkkenet, inkludert skrelle og dele opp selvproduserte gulrøtter, så kom våre gode venner med de fire guttene. Jeg hadde spurt Unni om hun kunne ta familiebilde av oss til julekort, siden hun er så flink å ta bilder. Så det gjorde vi  - men vil ikke si så mye mer om det nå! ;-)

 

Vi har også vært selvforsynt med gode tomater i høst, de modner gradvis og de BLIR spist!

 

Så hadde vi en god komlemiddag, barna lekte både inne og ute, og vi avsluttet med fruktsuppe til dessert. Vi har begynt med søndagsdessert her i heimen. Jeg har funnet ut at selv om vi prøver å leve sunt, så må jo barna bli litt sivilisert likevel, og lære hva dessert er. Men det skal være sunne desserter! For det meste...

 

Håper du har hatt en fin helg også, og ha en fin uke!