Bokanmeldelser

Jeg er nå ferdig med å lese biografiene om kong Olav og kronprinsesse Märtha. Jeg ville egentlig lese dem parallelt, men de var så forskjellig bygd opp at det ble vanskelig.

Jeg skjønner nå hvorfor Märtha har blitt så legendarisk som hun har blitt. Hun var virkelig et helt fantastisk menneske, med masse varme, klokskap, og et vinnende vesen, på sin rolige, beskjedne måte. Arvid Møller beskriver henne som en som fullt ut var mor, hustru, husmor og kronprinsesse. Jeg ser også - etter å også ha lest Dronningen - hvor mye lettere Märtha gled inn i rollen som kronprinsesse fordi hun var svensk prinsesse og alltid hadde vært kongelig. Hun visste ikke om noe annet. Derimot for Sonja var det en skjellsettende og nesten brutal omveltning

Det var spesielt under de 5 krigsårene i utlendighet at Märtha ble en heltinne for det norske folk, måten hun jobbet for det Norge jevnt og trutt gjennom hele krigen fra USA. Kun en gang var hun i London for å besøke mann og svigerfar, og det var under kong Haakons 70årsfeiring.

Jeg satt og sippet og gråt da jeg leste om hennes sykdom og død. Hun døde av leversvikt -det visste jeg heller ikke, jeg trodde det var kreft. Rørende å se hvor sterkt folket sørget over henne. Hele situasjonen var tragisk - det hadde vært best for alle om hun hadde fått leve, best for mannen, barna, svigerfaren, moren, det norske folk, og ikke minst for hennes fremtidige svigerdatter.

Boken om kong Olav er skrevet av Jo Benkow, og det bærer den veldig preg av. Her fikk jeg mye om Olavs barndom og ungdom, og det var nytt stoff for meg. Den inneholder både de lange linjer, og små historier som viser hvordan Olav var, han blir beskrevet  som en kunnskapsrik konge, humoristisk, både mild og streng og en veldig presis mann! Han blir selvfølgelig beskrevet veldig positivt og som en stor monark. Det er jo også slik jeg husker ham selv. Synes ofte han ble litt unødvendig negativt omtalt i Sonja-boka. Som om det var av vond vilje og likegyldighet at Sonja og Harald ikke fikk gifte seg før. Men i Olav-boka går det mer fram at han syntes synd på Harald, men var redd for å gjøre noe som ville svekke monarkiet. Og at Harald hadde forståelse for dette.

Av begge bøkene går det fram at både Olav og Märtha var barn av sin tid, med de mann- og kvinneidealene som rådet på den tiden, både mht. rollene i familien og interesser. Men det er jo naturlig.

For meg var dette interessant lesning og jeg syns jeg har lært mye!