Da har vi endelig fått ettårsbildet av minstemann også. Nå henger det tre matroskledde ettåringer og smiler til oss fra stueveggen.
Minstemann, mellomstmann og eldstemann
Da vi flyttet inn i huset hengte vi opp bildet av eldstemann der minstemann henger nå, for der er det et hull i veggen. Vi så jo godt at det var plass til to bilder til! Jeg var gravid med mellomstmann på det tidspunktet.
Før vi giftet oss sa vi alltid at vi skulle ha tre barn. Når andre klarer det må vel vi også klare det, sa vi eplekjekt. Men da vi hadde fått nummer to ville ikke gubben mer. Plutselig var det nok med to. Selv var jeg i sterk tvil. Veide for og imot, fordeler og ulemper med å få en til. Mellomstmann var ganske krevende og vi var veldig slitne. Kanskje var vi ikke "typene" til å ha mer enn to?
Samtidig følte jeg meg ikke ferdig med å få barn. Det var liksom litt trist, det var noe som manglet. Da mellomstmann var blitt to år var vi kommet såpass til hektene at vi var enig om å få en til likevel. Og da lille minstemann kom kjente jeg at familien var komplett.
Nå ser jeg på veggen vår, som vi har sett på i fire år nå. Endelig henger det tre bilder der! Gjett om vi er stolte av guttene våre :-)
(Bildene av minstemann og mellomstmann er tatt av Anne Line Biberg (http://www.biberg.no/) i Ski. Bildet av eldstemann ble tatt i 2007 hos fotografene på Grorud senter, Oslo)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Husk å skrive i teksten hvem du er hvis du kommenterer som Anonym!
Tusen takk for at du leser bloggen min!