Jeg kjørte med mellomstmann og minstemann om bord, sistnevnte sov heldigvis gjennom hele bilturen så vi slapp å stoppe. Gubben kjørte med eldstemann, bestemor og niese.
Minstemann i matrosdressen sin. Den hadde han også på 17. mai.
Da vi kom frem stod selvsagt bordet ferdigpyntet. Rosa og blått om hverandre, siden det både var en gutt og en jente som skulle døpes. Blomsterdekorasjonene var laget av Mariannes mor.
Fine blomster på salongbordet også
Noen av Mariannes tomater! Da vi skulle hjem fikk jeg med meg to agurkplanter, så nå har jeg det også. Og tror du ikke jeg fikk med meg 12 svære potter til tomatene mine, så nå kan jeg potte dem om og være sikker på at de har nok jord!
Genialt med sitteplass i muren på gårdsplassen. Marianne har selv sydd trekket til disse putene. Nesteldste datter i huset nyter solen.
Voksne damer kan gjerne ha fargesterke kjoler på en slik dag! :-) Gubbens tante (og dåpsbarnas bestemor) med ryggen til, "vår" bestemor på andre siden av barnevognen
Blomster på kjøkkenet!
Søskenflokkens eneste gutt (5 år) og minstejenta på 7 måneder var dagens hovedpersoner. De ble døpt i St. Torfinn katolske kirke, og det var kun dem og deres dåpsgjester til stede. Som en kuriositet kan jeg nevne at også jeg ble døpt på en lørdag med kun mine dåpsgjester til stede i kirken!
Kirken innvendig, med familiens eldstejente til høyre. Hun er også en ivrig fotograf og blogger!
Dette var første gang vi var med på en katolsk dåp, og den var veldig annerledes fra den vi er vant til fra den norske kirke. Men veldig fin! Presten klarte å være både høytidelig og avslappet på en gang. Det jeg savnet mest var en dåpssalme, ellers var det en flott opplevelse.
Meg og minstemann. Her ses hvert fall litt av habitten min, glemte å ta "helfigurbilde".
Det ble en varm og deilig dag! Her løper eldstemann og dåpsgutten og avkjøler seg i vannspruten!
Vi spiste en fantastisk god middag med nydelig forrett, og så var det kaker til dessert.
Og blant kakene var selvsagt Vadsøvarianten av Suksessterten!
Vi satte nesen hjemover ikke alt for sent. Men hjemturen gikk ikke like smertefritt. Minstemann sovnet ikke, men gråt nesten hele tiden, mens mellomstmann sov. To ganger stoppet jeg for å gi minstemann en pause, men da våknet mellomstmann og gråt fordi vi IKKE kjørte! Phew!- men vi kom oss hjem til slutt, fikk barna i seng og fikk heldigvis med oss Grand Prix :-)
God Pinse!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Husk å skrive i teksten hvem du er hvis du kommenterer som Anonym!
Tusen takk for at du leser bloggen min!