Jeg kan godt se for meg oldemødrene vandre rundt i en hage med disse blomstene. Mine oldemødre døde alle rundt ca 1940 pluss minus, og jeg tenker av og til på hvor annerledes verden har blitt siden den gang. Hadde noen fortalt dem at jeg skulle blogge om dem hadde de vel ikke skjønt bæret av det. De var opptatt av store barneflokker, overlevelse, ektemenn på sjøen etc. De skrev med blekk, fyrte opp i vedovn, og TV, data og yoga var ukjente begrep.
Noen ganger er det lett å leve seg inn i en svunnen tid. En kan finne den i bøker, filmer, gamle bilder. Da menn var høviske og bød opp til dans - ikke for å danse men finne en kone. Fra de rette samfunnslag. Men har vel en mistanke om at de kostymedramaene ikke helt representerer hverdagen og virkeligheten deres. Noe var sikkert bedre før. Men tror ikke jeg ville unnvært verken medisinsk kompetanse, reisemuligheter, frihet og alle hjelpemidlene vi har i dag.
Likevel har vi kanskje noen ting felles. Omsorgen for barn og hjem. Vennskap, slektskap (hva tenkte de om sine oldemødre?), feiring av høytider. Livets gang og været. Og blomstene!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Husk å skrive i teksten hvem du er hvis du kommenterer som Anonym!
Tusen takk for at du leser bloggen min!