Været var strålende og vi gikk en god tur. Men plutselig tråkket jeg i et hull i veien og tråkket over. Det gikk greit å gå videre, selv om det var vondt, for jeg måtte jo gå til skolen for å hente eldstemann og så gå hjem igjen. Hjemme igjen ble det bare verre. Til slutt klarte jeg ikke gå på foten, og måtte hinke rundt omkring. Og selvfølgelig kunne jeg ikke løfte minsten. Så jeg ringte gubben og ba ham komme hjem tidligere så han kunne hente mellomstmann i barnehagen og kjøpe støttebandasje til meg. Senere da han leverte eldstemann i bursdag kjørt han innom legevakten og kjøpte krykker til meg! Ja - kjekt å ha et par uansett, man vet jo aldri.
I dag var dagen for den årlige grillfesten vi har i gata vår, og da fant vi ut at gubben måtte bære stoler og jeg brukte barnevogna som støtte. Da hadde jeg sko på meg og da gikk det å gå på foten. Hadde også tatt smertestillende. Vi grillet og koste oss og kvelden ble suksess.
Nå blir det spennende å se hvordan foten er i morgen. En av naboene sa at jeg måtte ligge med foten høyt i natt, og det skal jeg prøve på, selv om det kan bli litt utfordrende siden jeg har en amme-baby i senga hver natt. Noe helsesøster roste meg veldig for forresten. Det at jeg ammer ennå altså! Håper jo at jeg kan fortsette med det en stund til, slikt at begge storebrødrenes "rekorder" blir slått (hhv 15 og 13 mnd) Minstemann ble 15 måneder i dag, og ser heldigvis ikke ut til å være lei ennå.
OK, dette ble et litt sytete innlegg i dag, men slik er det. Det passet bare så utrolig dårlig å skade foten i dag, siden mellomstmann skal ha barnebursdag på lørdag og det er litt å ordne til det. I tillegg kommer mormor og morfar på lørdag. Nå håper gubben at er jeg så bra at han ikke trenger å være hjemme fra jobb i morgen. Men jeg har mine tvil.....
Huff så leit! God bedring!!! Og lykke til med bursdagsforberedelsene! Det er jo egentlig kjekt, men mye arbeid, og ikkje lett med vond fot! Håper du blir fort bra igjen! Klem :)
SvarSlett